Stevnereferat: Sommer 1950 - Nesbyen

Nesbystevnet.

Store og herlige ting har Gud gjort. Det viste også Nesbystevnet. Mellom 900 og 1 000 venner var samlet, hvorav vel halvparten var ungdom og barn. Det var ordnet med tilbygg (provisorisk) utenfor lokalet i høyde med gulvet, samt med høyttaleranlegg, så alle kunne høre. Ca. 20 brødre var samlet flere dager før stevnet for å hengi seg til bønn og Guds ord. Og Guds kraftige virkninger i våre hjerter uteble ikke.

Vi fikk særlig meget ut av å dvele ved den kjensgjerning at krig ikke kan vinnes ved å innstille seg på forsvarskrig. Den må vinnes ved offensiv (angrepskrig). Og som det er i det naturlige, så er det i det åndelige. For der er det jo også krig! Å vinne frelse, er — fra ende til annen — krig!

Det er bare å være våken for at det er på ruinene av alt vårt eget, med dyp forakt for vår egen kraft og duelighet, at vi — i tillit til Herren selv — skal storme frem! Slik som det står skrevet: Ikke ved hær og ikke ved makt, men ved Herrens ånd!

Våre egne krefter er aldeles ikke med i regnestykket. Det fremgår med all ønskelig tydelighet av 1. Kor. 1, 27, 28, og f. eks. Jak. 1, 9.

Hele Skriften er full av oppmuntringer til og befalinger om å være meget frimodige, sette vår lit til Gud, ikke frykte, men storme på i Herrens navn! Det skal lykkes å innta det forjettede land! Fienden — synden — skal beseires! Ære være Gud! Guds rike skal seire både i oss selv og i andre! 2. Kor. 3, 12. Ef. 6, 10. Josva 1, 7 og 9.

I Josva 10. kap. har vi dyrebare eksempler og forbilleder på dette. Disse sier oss tydelig: Det skal for evig bli slutt på syndens makt!

Særlig ansporende, oppglødende, trosstyrkende er 5. kap. i Dommernes bok, Deboras og Baraks sang! Der er det jubel, kraft og mot, ånd og ild og fart og fremgang! Der er det offensiv! Og vi blir også minnet om det motsatte: «Det fantes ingen fører i Israel.» «Ei såes skjold, ei heller spyd blant 40 000 i Israel.» «Hvorfor ble du sittende mellom fehegnene . . . ?»

Sangen ender med: «Måtte alle dine fiender (synden) omkomme således, Herre, og de som elsker ham, være som solen når den går frem i sin kraft!»

Alt står i forhold til innsatsen fra vår side! At det er så velsignet som det er blant vennene, kommer av at det har vært atskillig innsats. At det ikke er skjedd enda større ting, kommer av at innsatsen ikke har vært større enn den har vært. —

Løftene er sanne! Og de står der alle sammen til avbenyttelse. «Fra nu av,» sa Jesus, «trenger man seg med makt inn i himlenes rike, og de som trenger seg inn, de river det til seg.» Andre får ikke fatt på det!

Med drøye innsatser, og dødsforakt for alt vårt eget, gjelder det nu om med stor frimodighet, levende tro, brennende kjærlighet og med jublende hjerter å gå til offensiv over hele linjen, innover og utover.

Herren er med oss! Seieren er avgjort på forhånd! I Hans navn stormer vi frem! Ære være Gud!

Stevnet var et dyrebart seiersstevne fra begynnelsen til slutt, med hjertene fast forenet i Kristi ånd og kraft. Det var veldig godt å høre de mangfoldige vitnesbyrd både av eldre og yngre, i samme ånd og samme sinn og samme mening.

Vårt gamle bedested, ved fossen, ble godt benyttet, og mange ble kraftig velsignet der, og flere sjeler ble frelst, og mange ble døpt til Kristi død.

Ære være Gud for alt!