Navn av å leve, men være død

Navn av å leve, men være død.

«Og skriv til engelen for menigheten i Sardes: Dette sier han som har de syv Guds ånder og de syv stjerner: Jeg vet om dine gjerninger, at du har navn av at du lever, og du er død.» Åp. 3, 1.

Dette er i sannhet en ynkelig og bedragersk stilling å være i, og det mest uhyggelige ved det som her skrives til menighetens engel, er at det er ham selv som hadde navn av å leve, men var død. Ut fra dette kan vi forstå at vi må være årvåkne til enhver tid og stund om ikke Satan skal slippe inn i våre liv så vi bedrar oss selv.

Vi kan regne med at menighetens engel i Sardes ikke forsto det selv, og det ser ut til at heller ikke menigheten der så eller forsto at han var død. «Jeg vet om dine gjerninger», var det sagt til ham. Vi skjønner at hans gjerninger har nok ikke vært syndige eller dårlige, ellers hadde han ikke hatt navn av å leve, men de hadde tapt sin verdi i Guds øyne, for det står: Jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne for min Gud. 2. vers. I vers 2 står også at han måtte bli våken og styrke det annet som var på vei til å dø. Vi ser her at han var ikke død på alle punkter i livet, og at der hvor han var død, var det skjedd stykkevis eller gradvis.

Slik er det Satan arbeider. Han begynner så smått og så fint der hvor han får slippe inn med sin gift, og når han har fått innplantet riktig meget av den, så inntrer døden.

Satan har ikke noe imot at vi har bra ytre gjerninger, men han har imot at de blir gjort ut fra et hjerte med omsorg og Kristi kjærlighet, og det er det han arbeider for å ødelegge. Likesom det er mangen en familiefar i denne verden som gjør sin plikt imot sin hustru og sine barn, idet han forsørger dem fordi loven sier at han er pliktig til å gjøre det, således skjønner vi at det går an å være i en slik tilstand at vi kan tjene Gud etter bokstaven eller loven, og allikevel ikke ha kjærlighet til Gud og våre brødre og søstre.

Kjærligheten er jo selve livet, og det sier også Johannes i sitt 1. brev, 3. kap. og 14 vers: «Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene; den som ikke elsker, blir i døden.»

Ja, salig hver sjel som går tilbunns i erkjennelse i seg selv og kjemper kampene ut for å være blant de levende som Jesus tar med seg inn til brylluppet.