Baktalelse - fred som elven

Baktalelse — fred som elven.

«Den som skjuler hat, har falske leper, og den som fører ut ondt rykte, han er en dåre.» Ordspr. 10, 18.

Ja, hva vil du vel med å føre et ondt rykte videre? Mener du å fremme Guds rike ved å fortelle om andres synd? Mon det hele ikke er noe du nyter i kjødet? Du er altså på dødens vei, og det fører deg bort fra samfunnet med Gud. Du som baktaler med din tunge, får ikke lov å bygge på Herrens hellige berg. Sal. 15, 3. Du river ned, du bygger ikke. Skal du altså være med å bygge Herrens hus — å oppbygge menigheten, da må du aldeles ha sluttet med baktalelse.

Synden og mørket er stort, og mange som selv baktaler, beklager seg over å være blitt baktalt. Den som har visdom, beklager seg aldri over det onde han møter eller blir utsatt for, men ved Kristi kors omsetter han det til himmelske skatter, og han kan frimodig spørre som Peter: «Og hvem er det som kan gjøre eder ondt såfremt I legger vinn på det gode?»

«For ingen av eder må lide som morder eller tyv eller ugjerningsmann eller som en som blander seg i andres saker.» 1. Pet. 4, 15.

Når en synder, da er det jo tilpass for en å bli baktalt. En liker nok ikke at ens synd blir båret ut til alle og enhver, men det er jo tilpass for en. Var man ydmyk, ville man si til seg selv: Det har du godt av. Mange syndere lever i frykt for å bli baktalt. Mistenksomme går de omkring og bærer på sin synd og kommer stadig med det spørsmål: var det meg han mente, tro?

«Gid du ville akte på mine bud! Da skulle din fred bli som elven, og din rettferdighet som havets bølger.» Es. 48, 18.

Et slikt menneske behøver ikke å frykte for baktalelse. «Forat de mens de baktaler eder som ugjerningsmenn, kan se eders gode gjerninger og for deres skyld prise Gud på besøkelsens dag.» 1. Pet. 2, 12.

Vi må vandre slik at menneskene lærer oss å kjenne som gudfryktige. Om en da baktaler oss, så blir han ikke trodd. Om han baktaler oss til en som ikke kjenner oss, så kan han vel bli trodd i første omgang, men siden kommer vår rettferdighet som havets bølger og skyller over all den baktalelsen. Da får de se våre gode gjerninger, og for deres skyld priser de Gud. Stakkars han som har baktalt, ikke han som ble baktalt. Må vi leve slik at alle de som baktaler, blir stående som løgnere, ja, at de ikke blir trodd.

Det skal jo ikke meget til å leve slik at de som sier vi bruker tobakk, ikke blir trodd, eller de som sier at vi går på kino. Men om de sier vi er gjerrige eller søker vårt eget, mon da menneskene har lært oss slik å kjenne at de ikke tror det. Og om de tror på et ondt rykte, for det faller jo lett for mennesket, må da våre gjerninger, når de lærer oss bedre å kjenne, som havets bølger skylle bort alle onde rykter. Da skal vår fred være som elven.