Søk visdom.
«Hvorledes er det altså, brødre? Når I kommer sammen, så har hver av eder en salme eller en lære eller en åpenbaring eller en tunge eller en tydning: la alt skje til oppbyggelse!» 1. Kor. 14, 26.
Det som vi skjønner Paulus vil ha frem i dette ord, er at «enhver» av brødrene må ha noe å tjene i menigheten med, så det ikke blir slik at en eller to brødre greier alt alene. Har en ikke dette punkt klart for øye, modnes en mer og mer til en dødningeforsamling.
I en levende menighet skal alle frem. Enhver skal få anledning til å vokse og utvikle seg fullt ut etter den nåde Gud gir. Det er ikke nok at bare fire eller fem av de samme brødre hver gang benytter hele møtetiden til det bare er en kort tid igjen, som resten av forsamlingen skal ha til vidnesbyrd. Alle menighetens lemmer må få følelsen av og kjenne det slik at det er alle sammen som skal frem. Da vil også ansvar for møtene komme over den enkelte. Det er prisverdig å ha en leder som kan holde forsamlingen varm møte etter møte, men det er ikke prisverdig hvis ikke varmen smir de enkelte sammen til virksomme lemmer på legemet.
Det som gjelder er at enhver føres frem til Guds kunnskap og til visdom, for det er den som er satt til å styre. Det er ikke nok å ha et varmt hjerte, men mangle visdom. En kan se det på møtene når Ordet har grepet hjertene til vekkelse, da kan det stå en eller to av de som har mest brennende hjerte, opp og holde så lange vidnesbyrd at flere ikke kommer til før møtetiden er slutt. Hjertet var brennende, det var ikke noe iveien med det, men visdommen manglet, så de hindret sine medsøsken i å vidne.
Når en flokk venner er sammen og skal ha et bønnemøte, da hender det at man må be dem på forhånd om ikke å be for lenge. Dette er mangel på visdom og evne hos den enkelte til å bedømme tid og sted og det forhold bønnen gjelder, derfor må det sies slikt. Får visdommen råderum i forsamlingen, bortfaller meget av dette. Det var «enhver» som skulle tjene og betjenes. Det tenker ikke den uvise på; når bare han oppbygges, så er alt bra.
Det er sagt om Jesus at han sammen med folket bad kort, sammen med sine disipler litt lenger, men når han var alene, kunne han bruke hele natten til bønn. Det er når vi får visdom, at vi kan tjene hverandre i menigheten så det vokser opp en Guds bolig i Ånden. Da gir den som leder møtet, anledninger etter Åndens virkninger, og de andre kommer for å gi etter som enhver har.