Pluss eller minus

Pluss eller minus.

Når en sjel blir grepet av Jesus Kristus og hans liv, da blir det slutt med å spørre om hvor meget man kan tillate seg av både det ene og det andre.

Så lenge man søker å forsvare ting som beviselig fører ut i tomhet, med at man har frihet i Kristus, så beviser man derved at man ennu er trell av sine lyster. «Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt oppbygger.» 1. Kor. 10, 23.

Dette er den rettesnor som den Kristusgrepne sjel følger. Han spør altså ikke bare om dette eller hint er synd eller ikke, men om det gagner og oppbygger ham selv og andre. Alt hva vi velger, blir enten pluss eller minus for vårt eget og andres åndelige liv.

Gud ransaker også i dag Jerusalem med lykter. Sef. 1, 12. Han vil ikke at Jerusalem skal synke på underfull vis. Det underfulle bestod i at den sank så sakte og umerkelig at det var vanskelig å oppdage det.

Så tillater en seg litt som før ikke har vært brukt, og ved det får flere frimodighet til det samme. Men så kommer en av de eldste med Guds lykt i den ene hånd og hans sverd i den andre. Så blir alt rettet inn og satt på plass igjen, og utglidningen er avverget.

Men tenk om vi ikke hadde hatt slike som ransaket Jerusalem med Guds lykter? Ja, da hadde vi sunket på underfull vis, ved at de forskjellige utglidninger ikke var blitt påtalt. Det som ikke blir påtalt, blir tatt som en stilltiende godkjennelse, selv om det ikke er slik ment.

Paulus var så grepet av Kristus, at han aktet alt for skarn. Fil. 3, 7—8. Han forstod at noe mindre førte ikke frem til det mål han hadde satt seg — å vinne Jesu Kristi herlighet. Alt som var et pluss i dette løpet, valgte han, og det som var et minus, forsaket han. Hvis det ikke gagnet og oppbygget, ble det aktet for skarn. På den dyngen hvor Paulus kastet alt det gagnløse og unyttige, fantes det nok meget som mange kristne i dag ikke ville forstå hvorfor han ikke kunne tillate seg. Kanskje Paulus lot sin gudsdyrkelse bestå i å forsake en hel del ytre ting, så han ved dette følte seg sterk og ovenpå i forhold til de som tillot seg det? Nei, langt ifra ikke. Hvem hadde vel slik frihet som Paulus? Men han brukte den aldri som en leilighet for kjødet, bare til det som gagnet.

Noen har kanskje frihet til å lese litt i «Det beste», andre til å høre på noe av hvert i radioen. Enhver har frihet til å velge. Men før vi tillater oss slike ting, så bør vi nok spørre om det er pluss eller minus, om det fører ut i tomhet eller bringer oss nærmere Gud. For meget avislesning er nok også et stort minus. Her kunne nevnes mange eksempler, men enhver får se å finne ut av det selv. Når et land kommer i krig, da omstilles all industri og hele samfunnsmaskineriet. Alt må nu tjene det ene formål, beseiring av fienden. Det som ikke gagner dette formål, skjæres ubarmhjertig vekk, fordi det øder tid, arbeidskraft, råstoffer og penger som kan brukes i krigsindustrien. Vi er også i krig, og må ta det på samme måte om fienden skal beseires. Ingen av våre fiender er så svake at det ikke må full innsats til for å beseire ham. Men lovet være Gud, så er da heller ingen av våre fiender så sterk at vi ikke beseirer ham ved full innsats. Vi strider ved Guds kraft, som virker i oss med styrke. Store ting kan Gud gjøre i og ved den, som på denne måte utleverer seg til ham.

La oss mer ransake oss selv. Finnes det ennu noe i livet vårt som stjeler tid, spreder vårt sinn og derfor er et minus i vår kamp? La oss da akte det for skarn og hive det på dyngen. Om noen på dyngen vår finner ting som de mener det er bare trelldommen å vrake, så la det være nok for oss at vi fryder oss i Kristi frihet, og har gleden over at vi vet at den dyngen er ikke resultat av frykt og trelldom, men av en inderlig og hengiven kjærlighet til Kristus.

Men vi må vokte oss vel for å ville tvinge andre til å kaste de samme ting som vi selv har kastet. For nu er vi kommet inn i frihetens fullkomne lov, og enhver får ta for seg etter det sinnelag han har. Men salig er den som tar i både drøyt og dypt og vinner seg en rik inngang i himlenes rike.

Så velger vi da heretter kun det som er et pluss for vår kamp, og avskjærer alt som ikke gagner, og som derfor er et minus.