Uten at vi oppgir

Uten at vi oppgir.

«Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han oppgir alt det han eier.» Luk. 14, 33.

Hva er det mennesket eier? Jo, en sterk, ubøyelig vilje, samt en mengde ønsker, krav og begjærligheter. Med slike egenskaper i behold kan vi ikke være Jesu disippel. Erfaringene har vist, mangfoldige ganger, at vi ikke får det til. Alle de kampene og vanskelighetene en har, er igrunnen dette at en strever og sliter med sin egenvilje, sine ønsker, krav og begjærligheter. Ved å oppgi alt dette blir det lett å tjene Gud. Intet kan da få en ut av balanse og på avveier.

Hvorfor tviler jeg på at jeg skal bli med som Jesu brud? Fordi jeg ikke har oppgitt alt. Brudgommen blir min fra den stund jeg oppfyller dette ord.

Luk. 14, 33 er nøkkelen til et seirende og lykkelig kristenliv, hvor vi blir fri alle selvforskyldte kamper og vanskeligheter.