Fly for ditt livs skyld,
se deg ikke tilbake og stans ikke - - - !
Dette alvorlige budskap fikk Lot av de to engler som var kommet for å ødelegge Sodoma og Gomorra. Les 1. Mos. 19, 1—29.
Tiden for Guds dom over disse byene var kommet; for deres synders mål var fullt. Men det var Herrens vilje å spare Lot og de få rettferdige som hørte Lot til, og de ble ført midt ut av ødeleggelsen som rammet byene på sletten.
Herren hadde forut åpenbart seg for Abraham og sagt ham at han ville ødelegge Sodoma og Gomorra for deres synders skyld. Da gikk Abraham i inderlig forbønn hos Herren for de rettferdige som var i Sodoma, at Herren ikke måtte utrydde de rettferdige sammen med de ugudelige. 1. Mos. 18, 23—33. Gud hørte Abrahams bønn og førte de rettferdige ut.
Abraham var en velsignet Guds tjener. Han søkte ikke sitt eget. Når det gjaldt jordiske fordeler, lot han Lot velge. «Drar du til venstre, vil jeg dra til høyre, og drar du til høyre, vil jeg dra til venstre.» Abraham vandret i tro, og han så seg ikke blind på det som i nuet så ut som en stor fordel. Nei, Lot fikk velge.
Men Lot valgte for seg hele Jordansletten og de grønne gressgangene der, og han slo opp sine telt like ved Sodoma. Men innbyggerne der var onde og syndet storlig mot Herren. Lot led dag etter dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte der.
Lot følte seg nok ikke meget tilfreds og hjemme der ved Sodoma. Han kjente nok at det ikke var det rette sted for ham å være; men hans hjerte hang ved de grønne gressganger. Og selv om han dag for dag led plager i sin sjel over ugudeligheten i Sodoma, ville han allikevel dra nytte av gressgangene.
Hvor har du slått opp dine telt, kjære bror? Har du gjort som Lot? Vil du tjene Gud og samtidig nyte fordelene i denne verden? Tenker du å få en kombinasjon der, så du kan dra nytte av begge deler?
Det går aldri! Den som mister sitt liv i denne verden, han finner livet — ikke på annen måte. Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden. Om du elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i deg. Her er det enten-eller. Og Jesus sier: «Om noen kommer til meg og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel. Og den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, han kan ikke være min disippel.» Alt må oppgis. Først da blir du disippel. Da kan du fullt ut være disponibel for ham. Du tar ikke hensyn til noe i denne verden når Herrens vilje skal gjøres.
Hva fordel fikk Lot av gressgangene? Ingen. Han måtte forlate alt sammen og fly for sitt livs skyld. Han trodde englenes budskap, og i sin store nåde gav Gud ham tid til å berge seg unna. De andre som også fikk høre budskapet, men som ikke trodde og som til og med tok det for spøk, de fikk en brå undergang. — De fikk en sjanse til redning, men de skjøv den fra seg. Arme mennesker!
O, må Gud forbarme seg over oss som lever i dag — i nådens siste tid — at hans nåde mot oss ikke blir forgjeves, men at vi kan bli frelst og berget unna den store trengsel som skal gå over jorden i de siste dager. Gud har ikke bestemt oss til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus. 1. Tess. 5, 9.
I dag lyder budskapet mektig og klart i menigheten: Gjør deg rede! Jesus kommer meget snart.
Du som hører røsten, ta det dødsens alvorlig. Tro dette vekkerop som ved Guds hellige, trofaste tjenere forkynnes i menigheten! De er, likesom Noah, varslet av Gud om det som kommer. De er vektere på muren. De unner ikke seg selv ro, og de unner ikke Herren ro; men natt og dag strider de i sine bønner for menigheten, ja, for hver bror og søster, at de kan fremstilles som en ren jomfru for Kristus — uten flekk eller lyte — ulastelig for ham.
Lovet være Herren for disse dyrebare, velsignede brødre, som frivillig er gitt til menigheten som en gave og et offer. Ved Åndens skarpe sverd holder de all ondskap borte, og verdislighet og storaktighet får ikke trenge inn, men blir holdt utenfor menigheten. Lovet være Gud.
Vær inderlig takknemlig fordi du får nåde til å høre vekkeropet i menigheten. Forstå at du har ingen tid å spille. Skal du bli stående for Menneskesønnen, må du benytte all din tid til å rense deg — likesom han er ren. Vokt deg! så du ikke utsetter med å bringe livet ditt i den skikk som Guds Ånd vidner om i ditt hjerte. Vent ikke til i morgen, men gjør det i dag! I morgen kan det være forsent. Det gjelder ditt liv. Derfor, gjør som Lot: Fly for ditt livs skyld, se deg ikke tilbake og stans ikke før målet er nådd! Tiden heretter er veldig kort. Vi kan vente Jesus når som helst. Må vi stå rede og forvente ham.
Lovet være Gud fordi hans nåde i dag er særlig stor over hver sjel som vil frelses og renses fra synden. «Herrens øyne farer rundt den hele jord for kraftig å støtte den hvis hjerte er helt med ham.» Og han som har begynt den gode gjerning i eder, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.
Vær derfor frimodig og bi på Herrens frelse.
For likesom Guds langmodighet ventet i Noahs dager mens arken ble bygget, og likesom han førte Lot ut fra ødeleggelsen, således vil også Herren gi hver helhjertet og trofast sjel nåde og miskunn til å fullende løpet.
«Våk hver tid og stund og bed, så I kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!» Amen.