Urim og tummim (Lys og fullkommenhet)

Urim og tummim.

Den som hadde urim og tummim, kunne adspørre Herren, og ved ham kunne folket adspørre Herren. 2. Mos. 28, 30.

Urim og tummim betyr lys og fullkommenhet, og de som har det, kan også i dag adspørre Herren. Det er slike menn som savnes rundt om. Menneskene er som villfarne får uten hyrde. Ved synden er de kommet i alle slags vanskeligheter. Mange ser seg om for å finne en ved hvem de kan adspørre Herren. «Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei.» Job. 33, 23.

Hva skal det til for å bli en slik engel? Jo, vi leser i 5. Mos. 33, 8—11: Dine tummim og urim hører din fromme mann til, han som sa om sin far og sin mor: Jeg ser dem ikke, og som ikke kjentes ved sine brødre og ikke visste av sine barn, fordi han tok vare på ditt ord og aktet vel på din pakt. Han skal lære Jakob dine bud og Israel din lov.

Hvor skal man vel finne en mann som er så interessert i Guds ord? Det skal det altså til for å få lys og fullkommenhet. Det stemmer med Jesu ord, at ingen kan være hans disippel uten han hater far og mor, søster og bror, osv.

Jesus er jo den fromme mann hvem urim og tummim skulle tilhøre. Han ble kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis. Hvordan var det med Melkisedek? Jo, han er uten far, uten mor og uten ættetavle. Hebr. 7, 3. Om Jesus var kommet ned som en engel fra himmelen, da var det jo lett å ha det slik; men enhver yppersteprest tas iblant mennesker og innsettes for mennesker til tjeneste for Gud, som en som kan bære over med de vankundige og villfarende, fordi han og selv er skrøpelighet underlagt. Og ingen tiltar seg selv den ære, men den som kalles av Gud. Heller ikke Kristus kunne tilta seg selv den ære. Hebr. 5. Han måtte vise troskap og lære lydighet og fullende sitt løp før han av Gud ble kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis. Derfor måtte Jesus som barna få del i kjød og blod og i alle ting bli sine brødre lik Hebr. 2, 14—18. Og han kom ikke frem til det å være etter Melkisedeks vis, uten smerte. Han sa til sin mor: Kvinne hva har jeg med deg å gjøre, og da hans mor og brødre ville legge beslag på ham: Disse er min mor og mine brødre som gjør Guds vilje. Joh. 2, 4. Mark. 3, 34—35. Han som i sitt kjøds dager med sterke skrik og tårer frembar bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden, vet hva det vil si at veien er trang, og han er også istand til å hjelpe oss når vi skal gå den veien. For han måtte jo tas iblant mennesker og innsettes for mennesker. Den som lever etter kjødet, skal dø; men Jesus trengte inn på Gud i sine kjøds dager, så han ble frelst fra døden. Han stod ikke i gjeld til kjødet, hverken sitt eget eller slektens, derfor hadde han lys og fullkommenhet.

Er du i sannhet blitt hans disippel? Er du så grepet av Guds ord og bud at intet kjød har innflydelse på deg? Da er du en mann med urim og tummim. Du skal lære menneskene den rette vei og redde dem fra døden. Herren skal velsigne din kraft og la dine henders gjerninger tekkes ham. Du som ikke søker ditt eget eller dines fordel, men bare ser Guds ord og lover, Nehem. 13, 4—9, Herren skal knuse lendene på dine motstandere og dem som hater deg, så de ikke reiser seg mere. 5. Mos. 33, 11. Vær frimodig du Jesu Kristi offerprest. Rom. 15, 16. Det er ikke du selv som har tatt deg den ære; men det er Gud som har kalt deg. Vær trofast like inntil enden, så skal du vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet. 2. Tess. 2, 14.