Stormannsgalskap

Stormannsgalskap.

Hele menneskeheten lider av stormannsgalskap. Stort skal det være! Fint skal det være! Storslagent! Det er dessverre helt alminnelig at omvendte mennesker beundrer (tilbeder) alt stort og høyt i denne verden, ja man rent forgaper seg i sådant! Stor rikdom! Storslagen middag! Alt fint og moderne! Stor begavelse! Enestående intelligens! Enestående utdannelse! Meget belest! Meget bereist! Storslagne titler! Bøker for mangfoldige tusen kroner i sin bokhylle!

Man ærer og tilbeder skapningen og det skapte istedenfor Skaperen. Man tilraner seg den ære som tilkommer Gud alene, og man gir menneskene en ære som de absolutt ikke tilkommer.

Et eneste ord av Jesus gjør med ett slag en evig grusdynge av all denne forfengelige stormannsgalskapen: «For det som er høyt i menneskers øyne er en vederstyggelighet for Gud.»

Hva er så stort og velbehagelig i Guds øyne? Hvem anser han for store? «Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning!» Det er altså stort å bruke lite, å ha lite, å trenge lite, å være fornøyd med lite, å fornekte det store i menneskers øyne. — Den seg selv fornedrer, den som gjør seg liten, den som regner seg å være, og oppfører seg som alles tjener og trell, den er stor og størst i Guds rike! Den som elsker Gud, så han holder hans bud, han er stor.

Noe sådant som en «pave» er rent noe gudsbespottelig. Det er rent avsindig å ville få noe slikt til å skulle likne eller representere Kristus. Å la seg kalle prest eller pastor etter å ha gått på skoler, og så på en måte tilhøre en overklasse, som tåpelige og enfoldige sjeler av den grunn ser opp til, dette kommer også inn under stormannsgalskap, og er hundre prosent ubibelsk. Det er et overgrep. Alle lemmer på Kristi legeme er i ånd og sannhet prester. Noe annet presteskap finnes ikke i menigheten, og i den nye pakts husholdning. 1. Pet. 2, 9 og 10.

Hvorfor vet ikke alle omvendte mennesker dette? Fordi man er blind, fordi man snubler ved sin vantro mot Ordet.

Det religiøse mørke er så tykt som svarte natten. — Og dette med at «pastorene», predikantene, lederne skal sitte dominerende tilskue på plattformer og tribuner, opphøyet over de andre brødre og søstre, hva annet er vel dette enn stormannsgalskap og overgrep. Det er den fullkomne motsetning til å fornedre seg selv. Hvorfor ikke sitte på stoler eller benker på gulvet som andre brødre? Hvis nødvendig for å bli bedre hørt, i større lokaler, kan man jo stige opp på en liten plattform når man taler. Vi kan i denne forbindelse passende komme disse Jesu ord i hu: «Og meget av samme slags gjør I.»