På høy tid å få fullendt vår helliggjørelse

På høy tid å få fullendt vår helliggjørelse.

De ting vi før i tiden, ifølge Skriftene, visste skulle skje, men som vi ennu ikke hadde sett noe til, har vi nu sett bli fullbyrdet. Jødene er vendt tilbake til sitt land. Lovet være Gud for det! Nu vil snart det spotske spørsmål som nevnes i 2. Pet. 3, 4: «Hvor er løftet om hans gjenkomst?» måtte forstumme, da Kristi gjenkomst snart er en fullbyrdet kjensgjerning. Før man vet ordet av det nu, så er han her for å hente de som er rede, rene og modne jomfruer.

Det er ikke noen øyeblikks sak å bli rede. Det må nødvendigvis ta noen tid. Derfor er det nu i siste liten for alvor å begynne å bestrebe seg på å fullende sin helliggjørelse, så man når han kommer, kan finnes å være ren og ulastelig, uten rynke og plett eller noe som helst sådant i fred og fryd.

At det skal tid til, har Jesus kraftig fremhevet i lignelsen om de ti jomfruer, Matt. 25. Vi ser det klart ved å legge merke til de dårlige — dumme — jomfruenes store iver etter at anskriket hadde lydt, og at denne iver var forgjeves fordi de var for sent ute! Det var ikke tid nok igjen!

Det står om de dumme (eng. overs.) jomfruene:

1) De våknet! 2) De stod opp! 3) De trimmet sine lamper! 4) De ba om olje! 5) Og de gikk virkelig for å kjøpe olje!

Det ble full fart i sakene — men for sent!!!

Bruden skal jo dannes, og det tar tid —.

Hun skal fullendes gjennom lidelser, og det tar tid — — —.

Hun må punkt for punkt hengi sitt eget i døden, for å kunne bli likedannet med Kristus, med Brudgommen, og det tar tid — — —.

For et møte det snart blir for alle dem som ned gjennom tiden er blitt likedannet med Kristus! For et syn! For en herlighet! For et selskap!!! — — — Gud vil gi oss den nåde og kraft som trenges.