Stillhet - kontra det urolige mennesket

Stillhet — kontra det urolige mennesket.

Noe vi som mennesker frykter for, er stillheten. Man tror til og med at man begår synd ved å sitte stille og ransake seg selv. Ettertanke skal holde vakt over deg. Nei, her lar mange av oss bedra noe ganske kraftig. Man kjenner denne uroen i kjødet, det er så virksomt og skal utrette så meget på kortest mulig tid uten å gi seg tid til å rådspørre Herren. Man setter seg ikke stille ned og ransaker seg selv og kjenner etter i hvilken ånd man er, men farer avsted, og uten selv å vite det, blir man de mennesker man skal betjene, kanskje til en plage, istedenfor til gagn.

Om alt vårt arbeide og strev kan det ikke alltid sies at det er fremdrevet av Den Hellige Ånd, og da vet vi jo at det er lite gagnlig. Stillheten inn for Guds åsyn fører oss til selvransakelse og til større lys. Der i stillheten er det Gud kan få meddelt seg til oss, og der kan han få fylle oss med glede og fred. Her blir man og delaktiggjort i helliggjørelse.

Der i stillheten meddeles man åpenbaringer som blir til gagn både for en selv og for de utvalgte. Jesus valgte ofte ensomheten — bort fra menneskemengden, vekk fra all uro og larm som følger menneskene. Der kunne han få samtale med sin himmelske Far. Hvor meget mere trenger ikke vi til stillhet og hvile, bort fra slekt og venn og fra mengden. Jeg tenker ikke her på hvile for ens kjød på en divan, men hvile for tankelivet og få dette inn i Gud. Her finner man styrke ved denne stille tilbedelse, her finner man salighet og fred. Salme 65, 2. v. For enkelte er dette et ukjent begrep. De har det så travelt, kan ikke være i ro, kanskje ikke en eneste kveld hele uka. De setter igang virksomhet her og der, uten at det er Gud som har fremdrevet det. Resultatet er at man selv blir uttømt og trett, man kjenner seg tom og tørr fordi man ikke har søkt Guds råd, og Ånden er ved å forlate en. Es. 30, 15. Her nevner profeten bl. a. at i stillhet og tillit skal vår styrke være, men I ville ikke. Nettopp i stillhet er det Gud finnes. Her får vi anledning til å bli kjent med Guds veldige frelsesmakt. Men slik den gang som i dag. Menneskene ville ikke! Måtte ikke det sies om oss! Her gjelder det å våke, så man alltid er i Guds vilje.