Et rent liv

Et rent liv.

«I er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til eder.» Johs. 15, 3.

Det var kraft i det ord som Jesus talte. «Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss.» Johs. 1, 14. Ordet ble kjød fordi Jesus i troskap og utholdenhet holdt Guds bud og gjorde hans vilje. Aldri en eneste gang gav han etter for sitt kjøds vilje, det kjød som han fikk del i for i alt å bli I sine brødre lik. «For derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.» Hebr. 2, 18.

Jesu gjerninger var oppfyllelsen av Guds bud, derav kom kraften i hans ord. Sannheten var en virkelighet i ham selv. Bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende. Når vi gjør Guds ord, får vi del i Ordets ånd. Ved f. eks. å tale om ydmykhet, tålmodighet og saktmodighet uten selv å være ydmyk og saktmodig, blir ordet uten ånd og kraft. Dersom vi ikke er ordets gjørere, bedrar vi oss selv og sannheten er ikke i oss. Vi får da ikke Ordets ånd, men Antikristens ånd, som står imot Kristus åpenbart i kjød og imot at Kristi liv blir åpenbart i vårt legeme. «Da vi jo vet dette at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham forat syndelegemet skulle bli til intet, så vi ikke mere skal tjene synden.» Rom. 6, 6.

Mange har helt sikkert hatt en sterk opplevelse av syndsforlatelsens rensning, men hele deres liv etter omvendelsen er bare blitt en serie av synd og forlatelse, synd og forlatelse. Noen virkelig omvendelse fra synden er derved aldri skjedd i deres liv. Få er de som har hatt tro til å holde seg ren dag for dag og stund for stund, uten å gjøre bevisst synd. Få har hatt tro til å lide og kjempe for å holde seg ren fra synden. Om vi forblir i stammen av det sanne vintre, Kristus, da er det mulig å ikke synde, ja det er helt enkelt umulig å synde. Om vi forblir i Kristus, så henter vi vår næring fra det sanne vintres friske rot og saft som er god, og intet ondt kan komme derfra. Da gjør vi bare det som er godt, og vi bærer sådan frukt som blir bestående. Om vi synder, da forblir vi ikke i stammen, da henter vi ikke vår næring fra dets saft, da henter vi isteden vår næring fra vårt kjød som er ondt og hvorfra det intet godt kan komme.

Må vi i kraft av det ord som er talt til oss, avlegge det gamle menneske med alle dets gjerninger og kjempe til selvlivets blod flyter. Jesus vår forløper, har banet veien for oss gjennom forhenget som er vårt kjød. Når Ordet blir kjød i oss, kan vi mette dem som hungrer og tørster etter rettferdighet, det blir kraft i våre ord. Levende tro og håp vekkes hos andre mennesker på et rent og helt igjennom seirende liv. Vi går avsted og bærer megen frukt.