Troskap

Det er veldig stort å vise Gud troskap i alle livets former. Det står om jødene at de svor Herren troskap av hele sitt hjerte. Da hørte Gud dem og gav dem ro.

Slik er det også med oss. Når vi ber eller sier til Gud at vi vil vise ham troskap av hele hjertet, da er det han velsigner og styrker oss. Men noe sånt halvveis duger ikke. I Esaias 2, 2 står det: «Lat opp portene, så et rettferdig folk kan gå inn, et folk som holder fast ved sin troskap.» Det er altså de som er trofaste og holder fast ved sin troskap som blir av bruden og får evig liv og glede. Med andre ord, de som ikke har rotet seg bort i verden og blandet seg med ugudelige, i hvem det ingen troskap er. De som viser troskap, er det Gud får danne og bruke i sin tjeneste. Det var de som viste troskap, utskilt fra de andre, Gud sendte som profeter. Og de står som lys, fordi de viste troskap i prøvens stund.

Paulus skriver om Timoteus: «— hans prøvede troskap kjenner I —». Filip. 2, 22. Timoteus’ troskap var blitt prøvd mange ganger, og det hadde holdt. Derfor kunne Paulus stole på ham.

Det er de som viser troskap, Gud og mennesker kan stole på. Derfor gjelder det å være tro i alle småting i livet; da blir en også tro i de store ting. Å ha troskap er å frykte Gud og være fast, og å gjøre alt det Gud sier. Da er en tro og vokser i Kristus.

Må Gud hjelpe meg så jeg viser troskap hele livet igjennom.