Se til at du redder ditt eget liv

Se til at du redder ditt eget liv.

«Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.» Matt. 24, 12—13.

Kristi rike består i kjærlighet, men Satans rike består i hat. Forblir du i kjærligheten, da er du av Gud og hører til Kristi rike. Blir din kjærlighet kald, glir du ut av Kristi rike og inn i Satans rike. Vi vet at hele verden ligger i det onde, så derfra må vi ikke vente oss noe godt. 1. Joh. 5, 19. Og Dyret og Antikrist skal få makt over folkene; det er den lovløses tid. Alt dette er forutsagt, og det må ikke forundre oss; men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.

Hva vil det si å holde ut? Jo, å bevare kjærligheten varm tross all urettferdighet. Det er altså den eneste måte å bli frelst på. Du kan godt bekjenne deg som kristen, uten å ha kjærlighet. Du kan også bekjenne din tro på at Jesus døde på Golgata for våre synder, uten å være i kjærligheten. Det er disse med gudfryktighets skinn, som det skal være så mange av i den siste tid, men de fornekter dens kraft.

En hel del har hatt kjærligheten varm, men det de blir utsatt for av sine medmennesker, gjør at deres kjærlighet kjølner. De resonnerer slik, at de som er så onde, de er ikke verd noen godhet. De bør få hva de har sådd; det skulle bare mangle at en skulle vise slike kjærlighet. — Men du som tenker slik, eller handler slik, forstår du ikke at du må redde din egen sjel? Ved at din kjærlighet blir kald, så taper du din egen sjel. Det er ikke nok med at den urettferdige selv går fortapt, men du blir også dratt med. Det var den som holdt ut — bevarte kjærligheten varm — inntil enden, som skulle bli frelst.

Vår sak er ikke å dømme og gjengjelde de urettferdige. Jesus overlot det til ham som dømte rettferdig, og så bevarte han kjærligheten varm. Han hadde godhet nok overfor Judas, så han kunne si: venn! Vår sak er å bevare oss i kjærligheten — i Kristi rike — så ingen eller intet får dratt oss bort derfra. Vi må først og fremst se til å redde oss selv, og det er også den eneste måte å redde andre på.

Her kan vi lære av David når han ble gjenstand for Sauls urettferdighet og avindsyke. Han overlot til Gud å hevne. Da hadde Gud andre redskaper til det. David var et ærens kar, han skulle ikke brukes til det. «Fra ugudelige kommer ugudelighet. Men min hånd skal ikke ramme deg,» sa David. 1. Sam. 24, 13—14.

Husk det, bror og søster, du er et ærens kar. Gud skal bruke deg til å la sin godhet strømme ut til menneskene, og vil han la sin vrede gå over dem, så har han andre kar til den oppgave.

«I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss.» «vi elsker fordi han elsket oss først.» 1. Joh. 4, 10 og 19.

At vi er gode mot dem som er gode mot oss, beviser ikke at vi elsker; men deri kommer kjærligheten tilsyne at vi elsker menneskene hvordan de enn er. Og skal du i det hele tatt bli frelst, så må du søke Gud slik at du bevarer kjærligheten varm like inntil enden, hva du enn blir utsatt for.

Det er godt å ha lys og klarhet i sakene, så vi kan finne den trange vei til livet. Og er lidelsene store, så det er vanskelig å holde ut, er det allikevel intet å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss. Rom. 8, 18.