Med munnen bekjenner du til frelse

november 1950

Med munnen bekjenner du til frelse.

«I er verdens lys; en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules; en tender heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken; så skinner det for alle i huset.» Matt. 5, 14—15.

Under skjeppen ville lyset snart slokne. Slik er det gått med mange nyomvendte. De har sloknet fordi de ikke ville bekjenne sin tro. Bekjennelsen er en livsbetingelse fra først til sist. Det er ingen tid i noen sann kristens liv hvor bekjennelsen er overflødig.

«La oss holde uryggelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som gav løftet.» Hebr. 10, 23 og 4, 14. — For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. Rom. 10, 10. I bekjennelsen ligger frelsen. Mange sier: Jeg kan vel være en kristen om jeg ikke vidner! — Nei, du kan ikke. Du vil slokne, slik som lyset under skjeppen.

En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Med munnen bekjenner du til frelse. Her ligger en dypere mening under. I bekjennelsen ligger en utlevering til Gud og til menigheten. Denne bekjennelsen driver Gud til å frelse deg, og den driver vennene til å be for deg. Han er trofast som ga løftet, leste vi. Når du da har bekjent deg til dette løftet, så er Gud trofast, han skal gjøre det. Men den som ikke vil bekjenne seg til dette løftet, får heller ikke smake løftets oppfyllelse. Likesom det er naturlig å spise og puste og sove med passende mellomrom, er det naturlig for en levende kristen å bekjenne med passende mellomrom.

Bekjennelsen har ikke noe å gjøre med vår nådegave. Det er ikke det samme som å profetere eller å tale Guds ord eller annen tjeneste i menigheten. Bekjennelsen gjelder oss selv personlig, for at vi skal få del i helliggjørelsen.

De som kommer i ulage, enten ved motløshet eller bekymring eller ved noen annen synd, blir tause. Bekjennelsen og lovprisningen opphører med en gang synden far makt. Dersom du er i et sunt, godt og barnslig forhold til Gud, er bekjennelsen og lovprisningen der uavbrutt. Begeret flyter over. Salm. 23, 5.