En liten stund

En liten stund.

«Ennu en liten stund, og verden ser meg ikke lenger; men I ser meg; for jeg lever, og I skal leve.» Joh. 14, 19.

Jesus vandret om iblant en mengde mennesker som etter en liten stund aldri i evighet ville få se ham mere; men disiplene skulle se ham og leve sammen med ham til evig tid. Det er også en hel del mennesker som vi er sammen med bare en liten stund, og så får vi aldri i evighet se dem mere. Skulle vi da ta ære av slike mennesker på bekostning av Guds ære? Skulle vi plages av menneskefrykt over for slike? Skulle vi trykkes ned av noe som de sier om oss? Skulle vi trette med dem om disse jordiske ting? De har sitt liv i dette her nede, og da dette liv er meget kortvarig, så la oss ikke misunne dem. De er av jorden, vi av himmelen. De har det synlige for øye, vi det usynlige. De er døde, men vi er levende og skal leve i all evighet.

Ja, må det kjennes og merkes at vi er levende i all vår tanke og livsferd. «Miskunnhet og trofasthet times dem som opptenker godt.» Ordspr. 14, 22. Må vi være så levende i det gode at vi går og opptenker godt om dagen. Må vi be om åpenbarings ånd i den retning. Det er bare med det gode vi kan overvinne alt det onde.

Det er bare en liten stund vi er sammen med onde og vrange mennesker, ja syndere av alle slags. Det er bare en liten stund vi har motganger, prøvelser og trengsler. Om kort tid er det for evig slutt med alt dette for vårt vedkommende. En liten stund, og vi er sammen med Kristus og de hellige i evig jubel og herlighet. Aldri skal vi mere møte fristelser, synd eller ondt av noe slag. Når vi alltid har dette klart for oss, så blir det ikke så vanskelig å holde ut.

«For vår trengsel, som er kortvarig — og lett, virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål, såsom vi ikke har det synlige for øye, men det usynlige; for det synlige er timelig, men det usynlige er evig.» 2. Kor. 4, 17—18.

«Derover fryder I eder, om I enn nu — når så skal være — har sorg en liten stund ved allehånde fristelser, forat eders prøvede tro, som er meget kosteligere enn det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild, må finnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse.» 1. Pet. 1, 6—7.