De ting som er i verden!

De ting som er i verden!

«Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham.» 1. Joh. 2, 15.

De gikk alle ut av Egypten; men bare Josva og Kaleb kom inn i landet av dem som var over 20 år da de dro ut av Egypten. De dro vel alle ut, men i sitt sinn tok de med seg de ting som var i Egypten. De elsket kjøttgrytene, purreløken og melonene, men ikke trelldommen under Farao. Likevel hadde de ting i Egypten slik makt over dem at de stadig ville vende tilbake dit. Dette minner både Paulus og Judas oss om.

Slik kan vi se det er i dag også. Det er mange som er gått ut fra verden og er blitt frelst fra syndens last, men sinnet deres er i de ting som er i verden. De vil gjerne ha det fint og flott, og tankene farer hit og dit for å tjene flest penger. Derved blir deres tanker sjelden ledige, så de kan grunde på Herrens lov dag og natt. De blir ikke disponible for Åndens virkninger. Mon ikke dette er hovedgrunnen til at tilstanden idag er som på Elis tid: «Og Herrens ord var dyrt i de dager; av syner var det lite.» 1. Sam. 3, 1.

Ingen av dem som i sitt hjerte elsket de ting som var i Egypten, kom inn i landet. De ble alle nedslått i ørkenen. Heller ikke vil noen av dem som interesserer seg for de ting som er i verden, bli med i opprykkelsen når Jesus kommer. Om vi skal komme med da, må vi ha det som Abraham: «Ved tro oppholdt han seg som utlending i det lovede land som i et fremmed land, idet han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løfte.» Hebr. 11, 9.

Abraham hadde råd til å bygge seg hus, slik som de andre fyrster på den tid; men han ville vidne om sin utlendighet idet han bodde i telt. En hører så ofte det blir sagt og langt oftere bli gjort: «Jeg har jo råd til det!» At alt i ens hus og i ens ferd bør vidne om at en er utlending, tenker man ikke på, selvfølgelig fordi man ikke er utlending. Man har ikke i sannhet opplevet det å bli gjort levende og satt i himmelen i Jesus Kristus. Efs. 2, 5—6. Tvert imot er en levende for de ting som er i denne verden. Jo finere en får det, desto herligere syns en det er, og desto større blir en også i de andre religiøses øyne. Svært ofte kan de ved mange penger også få makt i de religiøse forsamlinger. Kjærligheten til Faderen er ikke i disse mennesker.

Johannes skriver at hver den som har dette håp å få se Jesus som han er, han renser seg selv likesom han er ren. Vil du være med når Jesus kommer, da må du rense deg. Hver gren som bærer frukt, vil han rense. Han skal rense seg et eiendomsfolk. Det må rensning til og atter rensning! «Rens eders sjeler i lydighet mot sannheten!» Disse formaninger må vi ta mer alvorlig enn noen gang før, da vi nu står like foran Jesu gjenkomst. Rens bort den gamle surdeig, så vi kan være ny deig.

Gud ville ikke at Israel skulle dra med seg noen surdeig fra Egypten inn i Kanaan. Og de som får være med Jesus i opprykkelsen, de skal også være med ham og styre når han oppretter sitt rike. Han vil ikke ha med noen surdeig fra denne tids husholdning — noen tilbedelse av det store i denne verden — det som er en vederstyggelighet i Guds øyne.

Vil vi komme med, må det være sant at vi er fremmede her i denne tid som Satan er løs. Det må være sant at vi er satt i det himmelske, slik at de ting som er i verden, ingen plass har i vårt tankeliv. Gud hjelp oss alle at det må bli rensning som aldri før.