Herlige korsvei

Herlige korsvei.

«Og han sa til alle: Vil noen komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.» Luk. 9, 23.

Jesus gikk daglig fremover på en vei, og det var hans inderligste begjær å få noen etterfølgere på denne vei. Det er en smal vei, og få er de som finner den, sier han; men salig er de som finner den, vandrer på den og får andre til å vandre på den. Veien vet I, og hvor jeg går hen, vet I, sa Jesus til sine disipler; men det sto til rest å gå denne vei, og det kunne de ikke før de fikk kraft på pinsefestens dag. Men da begynte også vandringen, og etterhvert som de vandret frem og fikk smake hvor salig og godt det var å sette sine føtter der hvor Jesus hadde satt sine, så ble gløden i hjertet opptendt for at flest mulig måtte komme inn på denne smale livets vei. Det begynte å bli en kraftig vekkelse for korsveien! De hadde høstet nok av bitre frukter ved å gjøre sin egen vilje, og når de nu visste at det var kraft nok til å fornekte sitt eget «jeg» og til å gjøre Guds vilje den resterende livstid, så gikk de frem med stor frimodighet, også i sin innbydelse til andre.

Er vi av hele vårt hjerte med i denne vekkelse for korsets og selvfornektelsens vei? Har vi selv kjent livets fylde og kraft ved å gå på den, så vi med stor frimodighet og glede kan vekke andre til å komme inn på den?

Ja, må det bli en kraftig vekkelse i våre dager til å fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge Jesus. Jesus innbød ikke til noen annen vei, og de som ikke vil inn i vandringen på denne vei, er ham ikke verd. All annen vekkelse er villfarelse. All frihet utenom det å daglig ta sitt kors opp er falsk frihet. All kjærlighet uten kors er falsk kjærlighet. All glede uten kors er falsk glede osv.

Paulus lovpriste korset og ville ikke rose seg av annet. Ved dette var han korsfestet for verden og for kjødet med alle dets lyster og begjæringer, og på grunn av dette velsignede kors kunne Kristus leve i ham. Ved dette kors var fiendskapet for evig drept, og Kristi kjærlighet rådet i hans hjerte. Ved å være korsfestet med Kristus stilte han makter og myndigheter åpenlyst til skue og viste seg som seierherre over dem.

Ja, herlige kors og korsvei som er kongsveien til Guds og Lammets trone. Ingen annen vei fører frem. Har du ikke begynt vandringen på denne vei, så skynd deg å begynne. Vårt eget selviske jeg bringer bare forbannelse og ulykke, strid og spetakkel, bekymringer og plager av alle slag. På korsveien oppnår vi hjertets ro og hvile, og det blir til legedom for hele vårt legeme.

Om du opplever å få se store vekkelser med tegn og undere, men hvor korsets og selvfornektelsens vei ikke er det sentrale i forkynnelsen, så fly vekk fra slik vekkelse. Det skal komme en slik tid. 2. Tess. 2, 9—12. Men la oss bevare kjærligheten til sannheten under alle forhold og vite at vi er uttatt til frelse ved helliggjørelse av Ånden og tro på sannheten. V. 13.

La oss aldri søke nådegaver fremfor den kjærlighet som ikke søker sitt eget og ikke blir bitter. Men når nådegavene kommer i bruk i Kristi offerånd på korsets og selvfornektelsens vei, så blir det hele til velsignelse.

Det som er stort i Guds øyne, sier Jesus, det er å være ringe i sine egne øyne, det er å fornedre seg selv under alle for å tjene alle. Om vi på denne smale vei møter vanære fra mennesker, så blir vi kronet med herlighet, ære og fred fra Gud.