Under hedningfoten

Under hedningefoten.

Forgården skal nedtredes av hedningene. Se Åp. 11, 1—2.

En må innenfor forhenget for å få del i tempellivet. Der er kjødets gjerninger opphørt, det gamle menneske er korsfestet.

Kjødets gjerninger er åpenbare synder som kan sees til og med av ugudelige mennesker. Og en kan ofte høre de ufrelste peke på dette og hint som er synd i de religiøses liv. De ser at de er verdslige, havesyke, pengekjære, fornærmet, egenkjærlige, stortalende, brammende, storaktige, baktalende, vrede, oppfarende osv. Alt dette og mere til hører det gamle levnet til, og dersom disse ting finnes åpenbart i ditt liv, i din daglige omgang med verdslige mennesker, da vil du komme under hedningefoten, og du blir tråkket ned uten skånsel.

Jesus sa ved en anledning: «Hvem kan overbevise meg om synd!» Ingen kunne finne synd i Jesu liv, for han gjorde ikke synd, og løgn ble ikke funnet i hans munn. Han levde et liv høyt hevet over hedningefoten. Tross de voktet og lurte på alle hans veier for å finne noe å anklage ham for, ble de stående til skamme. Alle deres anklager falt til jorden; for Jesus var ren! Han knuste slangens hode, og det kommer en dag da han skal knuse alle sine motstandere. Det er det motsatte av å bli trampet ned av hedningefoten.

Derfor, la oss følge Jesus, så også vi får vårt liv opp på Sions grunn, hevet over i det naturlige og menneskelige, slik at det kan kjennes og merkes at vi ikke er av denne verden. De ugudelige må ikke få anledning til å peke på urettferdigheter, løgn og andre synder i våre liv. Hvis de kan det, da er vi under hedningefoten, og de skal nok ikke spare. Ve den som kommer under den foten.

Derfor, våkn opp, kjære bror og søster og vokt deg! Vit at du lever i en ond verden hvor Satan og ondskapens makter er løs. De lurer på alle dine veier. Men la dem bli til skamme. Lev et himmelsk liv, et opphøyet liv som kan bringe Jesus Kristus ære. Vær utskilt fra verden. Må dine arbeidskamerater og andre mennesker lære deg å kjenne som en helhjertet, varm Jesu Kristi disippel, som forakter verden og det jordiske og lever og ånder for det himmelske.

«I er jordens salt; men når saltet mister sin kraft, hva skal det så saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tredes ned av menneskene.»