Stevnereferat: Nyttår 1949/50 - Oslo

Nyttårsstevnet

var kort, men meget innholdsrikt, kraftig og velsignet. Det hele gikk ut på å bli funnet uten flekk og lyte ved Kristi komme. All bevisst synd må vekk, før det er tale om å dra i rettferdighetens tjeneste og begynne en vandring på den nye og levende vei. — Vi må være sanne i våre vidnesbyrd. Mangfoldige troende har ned gjennom tiden jublet over Davids 23. salme og særlig gjort den første linjen til sitt personlige vidnesbyrd: «Herren er min hyrde, meg fattes intet.» Men i det daglige liv har det ikke vært sant. De har knurret, klaget og vært misfornøyd over både dette og hint og over denne og hin. Saul løy, men Samuel hørte brekenet fra alt det som skulle vært slått med bann og drept. Det må ikke høres lyd av breken iblant oss av noe fra det gamle menneske. Det skal være dødt og begravet.

Det er ikke godt å få ryddet opp i alleslags sladrehistorier og komme alle baktalere tillivs. Enhver får prøve seg om det er noe sant ved det en får høre om seg selv og bevare hjertets godhet og renhet under alle forhold. Vårt liv må kunne stå sin prøve fra alle hold. Agnene vokser sammen med hveten inntil høsten, men da skal også baktalere, løgnere og andre syndere blant Guds folk bli kraftig utskilt. Agnene vokser også, men de blir etterhvert lettere og lettere, mens kornet blir tyngre og tyngre.

Vi må være en ny skapning, forvandlet i vårt vesen etter Guds billede, være god og gjøre godt. Da har vi fremtid og håp og kan forvente Kristus med glede.