Visdom fra Gud

Visdom fra Gud.

Jesus er opphavet, den førstefødte. Kol. 1, 18. Han er opphavet til evig frelse for dem som lyder ham. Hebr. 5, 9. Han er opphavet til all Guds skapning. Åp. 3, 14. Satan er syndens opphav og blir til evig forbannelse for dem som lyder ham.

Det ene opphav står i forbindelse med vår ånd, det er Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud. 1. Kor. 1, 30. Det annet, syndens opphav, står i forbindelse med sjelen; men denne visdom er ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig og djevelsk.

Så lenge vi er sjeliske eller kjødelige, kan vi ikke bære frukt for Gud. Derfor fikk Peter denne kraftige irettesettelse: Vik bak meg Satan, du er meg til anstøt, du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører mennesket til. Matt. 16, 23. Vi synes det er visdomsfullt å spare oss for lidelser; men la oss se til om ikke det er djevelsk.

I er jo ennu kjødelige, for når der er trette og avind iblant eder, er I da ikke mennesker og vandrer på menneskelig vis. 1. Kor. 3, 3. De var i forbindelse med syndens opphav, de var sjeliske.

Jesus uttømte sin sjel til døden; derfor fikk han de mange til del, og sterke fikk han til bytte. Es. 53, 12.

Vi må også uttømme vår sjel for å bære frukt for Gud. Ingen kan tjene to herrer, eller gir vel kilden av samme oppkomme søtt og beskt vann? Vi er de omskårne, vi som tjener Gud i hans ånd og roser oss i Kristus Jesus, og ikke setter vår lit til kjød. Fil. 3, 3.

Vi må gjøre oss fortrolig med å lide døden etter kjødet; for derved uttømmes vår sjel, og ånden blir levendegjort. — Når mann og hustru blir skuffet over hverandre, da står de i forbindelse med syndens opphav, og er sjeliske. Den visdom som sier at hun eller han burde ha vært annerledes eller ha gjort annerledes, er jordisk, sanselig og djevelsk.

Jesus ble aldri skuffet; for han visste hva som bodde i mennesket. Men han sørget fordi de ikke ville tro evangeliet om frelse fra synden.

Er man i forbindelse med opphavet til evig frelse, akter man det for bare glede når man kommer trett og sulten fra arbeidet og finner døren låst og kona ute, og kona akter det for bare glede når hun må vente 3—4 timer på mannen med middagsmaten. Denne visdom er ovenfra, og er først og fremst ren, dernest fredsommelig.

Når de som vi minst ventet det av, hater oss for rettferdighets skyld, så ligger det nær til å bli skuffet og urolige. Det kommer fra syndens opphav. Men står vi åpne for det opphav som sier: Salige er I når menneskene hater eder, for mitt navns skyld, da skal vi glede oss på den dag og springe av fryd. Luk. 6, 22.

La oss ruste oss til denne tid med den tanke at vi ikke blir mottatt og ikke forstått; for det er forherdelsens tid og hatets tid — mot all visdom der ovenfra, mot kilden med det levende vann, Jesus. La smått som stort bli oss til frelse, så skal vi og bli med når Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud, kommer for å hente sine elskede og utvalgte.