Veien går igjennom kjødet!

Veien går igjennom kjødet!

«Den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.» Matt. 7, 14.

Dette er den vei som Jesus gikk, og innvidde. Den går igjennom kjødet. Hebr. 10, 20. Den er det få som finner, sier Jesus, og erfaringen stadfester det. Satan prøvde å avspore Jesus og få ham til å gjøre merkverdige ting for menneskene, så han kunne vinne verdens herlighet. Det lykkedes ikke for ham da, men det lykkedes med mange som begynte å følge Jesus.

Når en skal begynne å virke for Gud, da ligger det så nær å prøve å få til det som er stort i menneskers øyne for derved å ære Gud. Grunnen til at så mange farer vill der, er at på hjertebunnen er det sin egen ære de søker.

Hvor mange har ikke tenkt slik: Om jeg kunne tale med menneskers og englers tunge, eller hadde tro til å flytte berg, da skulle jeg overbevise menneskene og gjøre store ting for Gud, eller jeg hadde profetisk gave og kjente alle hemmeligheter, eller jeg får gi bort alt det jeg eier til de fattige, da må da menneskene forstå at jeg er en Herrens tjener. Nei, sier Paulus, det hjelper ingen ting hvis du ikke har kjærlighet. 1. Kor. 13. Hva er det da for noe rart med kjærligheten? Jo, den kan du ikke få uten å gå den trange vei, uten at kjødet korsfestes.

Kjærligheten er langmodig, den bærer ikke avind, o.s.v. Om du har to hundre tusen og deler ut til fattige, ville du kanskje komme i avisen, men hva hjelper det når du blir utålmodig i ditt hjem? Hva er du for noe da? Hvor mange leser ikke og studerer forferdelig for å kjenne alle hemmeligheter, så de kan holde en glimrende tale. Kanskje de da kan bli noe i menneskers øyne. Men når de kommer hjem fra en slik tale og blir bitter på kona, hva er de for noe da? Nei, skal du bli noe, må du følge Jesus på den trange vei igjennom forhenget, som er ditt kjød. Det hjelper ikke hvilke nådegaver du får, hvis kjødet får råde. Om du hadde tro så du kunne flytte fjell, var du ingen ting om ikke ditt kjød var korsfestet. Alt dette som synes så glimrende, og som så mange tror er veien, blir bare til mettelse for kjødet, og en masse prestasjoner og store offer er bare selvvalgt gudsdyrkelse. Kol. 2, 18—23.

La eder ikke føre på avveier ved allehånde fremmede lærdommer. For det er godt å bli styrket i sitt hjerte gjennom nåden og ikke gjennom offermåltider, de som har befattet seg med sådant, har ikke hatt noe gagn derav. (Hebr. 13, 9 svensk oversettelse.)

Det er mange som ved sine store offer og prestasjoner får et riktig godt måltid for sitt kjød — og det er utrolig hvor offervillige mange er på høydene, men det offersted Gud har utvalgt for dem, der er alteret tomt og nedrevet. 5. Mos. 12, 2 og 13. v. Det er jo alteret som helliger gaven. Matt. 23, 19. Det hjelper ikke med offerets størrelse når det ikke er lagt på Herrens alter. Hva hjelper det om du kan rose deg av bønne- og fasteuker for Guds sak, når kjødet får råde like fullt? Få er de som finner den trange vei, og enda færre er det vel som går den.

Men det er ved nåden i Kristus Jesus vi skal styrkes. Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og verdslige lyster. Tit. 2, 11—12. Ved den kan vi få hjelp. Hebr. 4, 15—16. Ved Ånden kan vi døde legemets gjerninger, så vi alltid kan forbli i kjærligheten. Det er veien til nådegavene og til å arbeide for Guds rike på jorden. På den veien blir vi noe. 1. Kor. 15, 10.