Guds mat.
Guds mat serveres av Herrens tjenere, eller Guds prester, og spises av de rene av hjertet. Ofte trenger man mat og blir sulten. Det gjelder da å få noe å spise. Ikke alltid er man på møter og på den måten kan få spist seg mett. Hva skal man så gjøre? Her er Jesus, som alltid, forbilledet. Hans mat var å gjøre Guds vilje. Dette skjønte ikke disiplene hans, og få skjønner det i vår tid.
I den gamle pakt måtte prestene ofre dyr, og i vårt liv må noe ofres. Offeret er oss selv. Når jeg skal gjøre Guds vilje, må jeg ofres, og det blir mat. Vi behøver således ikke bli underernærte p. g. a. mangel på næring. Det er massevis å ofre. Det er alltid anledning til å gjøre Guds vilje, og det bringer meg liv og fred. Å lese tomt og lite verdifullt stoff, samt å høre på mer eller mindre innholdsløse taler er ikke Guds mat. Men å gjøre og velge Jesu bud, det er i sannhet kraftig kost som fører frem til helliggjørelse.