Avgjort mot synden!

«I har hørt at det er sagt: Du skal ikke drive hor. Men jeg sier eder at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte. Om ditt høyre øye frister deg, da riv det ut og kast det fra deg! for det er bedre for deg at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme blir kastet i helvede. Og dersom din høyre hånd frister deg, da hugg den av og kast den fra deg! for det er bedre for deg at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme kommer i helvede.» Matt. 5, 27—30.

Jesus hadde kjennskap til syndens forferdelige makt fordi han hadde et kjød som ble fristet i likhet med vårt. Han hadde selv vært i kamp med denne mektige åndsmakt, som har slik veldig makt over menneskene. Han visste at om denne begjærlighet ikke skulle få makten i vårt sinn og våre tanker, så måtte det avgjorthet og bestemthet til i fristelsens stund. Derfor måtte han også uttale seg så radikalt, og vi kjenner at så avgjort må vi være imot all synd hvis det skal bli et rent og rettferdig liv. Har vi ikke denne oppriktige innstilling at vi sier nei til synden og ja til Guds vilje når vi står på valg, da er vi jo ikke helhjertet, og det blir et vaklende liv. Her er det at vi trenger grundig selvransakelse om vi har et sinn som svikter i prøven, eller om vi har Jesu Kristi sinn.

Kanskje vi finner at det har vært mangfoldige svikt og unøyaktigheter imot Åndens røst som vi klart har hørt. Ja, kanskje vi mange ganger har vært så jordiskvendt og opptatt med våre lyster og begjærligheter at vi har vendt oss bort i fra ham som taler fra himmelen, og bare vært innstilt på å få gjennomført vår egen vilje og lyst i fristelsens stund. Kan vi vente å bli med Jesus med et sådant sinnelag? Nei og atter nei kan vi si med full overbevisning!!

Må det bli bønner og nødrop og skrik og tårer til Gud etter Jesu sinnelag, så vi i sannhet må være som løver imot synden den meget korte tiden vi har igjen. Vi kjenner at det må til om vi med frimodighet og glede skal løfte våre hoder og forvente brudgommen.

Arthur Johnsen.