Han nedbryter meg trint omkring

Han nedbryter meg trint omkring.

Herren utfører sitt verk gjennom sine redskaper. Disse er hans fortrolige som står ham nær. Han sender først dem som står ham nærmest. Undertiden kan han også anvende sine fiender når det gjelder å bryte ned de sterke murene.

Det er ingen lett sak å være nedbryter. Jeremias fikk, skjønt han var ung, en sådan gjerning å utføre (Jer. 1, 6—10).

Nedbrytergjerningen skaffer oss flere fiender enn noe annet arbeide, ingen vil bli nedbrutt. Et oppbyggelsesforedrag kunne de fleste like, men inneholder det noe av Jeremias-programmet — opprykke, nedbryte, ødelegge, forderve — da blir man lett kastet i brønnen. Jer. 38, 6. Uomvendte personer vil ofte at man skal betrakte dem som om de var omvendte og sto i samfunn med Jesus, og de troende, som om de hadde nok og behøvde intet. Skjer det ikke, får man snart høre Matt. 7, 1, «døm ikke», tolket og tillempet. Sannhetens ord må dog utdeles rett, selv om det skulle koste ugunst og forakt. Forstår vi at noen har bygget sitt hus på sand, så murene stadig sprekker og revner, kan vi ikke hele disse brister ved «kalkstrykning». Derfor sier den Herre Herre: si til de kalkstrykere at veggen vil falle. Esek. 13, 11. Da grunnen er usikker, må det hele ned og en trygg grunn legges innen det hele kan bli rett.

Mange er seg bevisste at det må bli grundig forandring i hele deres liv hvis de skal bli passende for himlen. Det må brytes ned meget som for nærværende kjennes å ville koste adskillig på. Dog skulle det etter deres mening gå bedre og lettere hvis de selv fikk bestemme tid, måte, midler og personer som skulle utføre verket. Men hvis du ikke akter på din besøkelsestid på den måte og gjennom de personer som Herren velger, skal du ikke kunne en annen gang og ved andre midler, om du endog med tårer søkte deretter. Hebr. 12, 17.

Herren vil gjøre et kar til ære av deg, husbonden nyttig og brukbart. Hvis det finnes noe ubrutt emne i leret, går karet istykker. Pottemakeren kaster det allikevel ikke bort, men gjør et annet kar av det — om enn aldri så lite og ubetydelig, når det bare kan bli til nytte og ære for husbonden. Hvor mange blir ikke på denne måte mislykket som følge av en ubøyelig egenvilje, som under nedbrytningen kommer for dagen.

Nedbrytningen av disse for Jesus vanærende egenskaper hos hans disipler, skildres her på en meget slående måte i beretningen om brennofferet av fugler. 3. Mos. 1, 14—17. Presten skulle 1: knipe dens hode av, 2: utkryste blodet, 3: bortta kroen med dens urenhet, 4: flekke den ved dens vinger uten å skille den ad, 5: til en velbehagelig duft for Herren. Brennoffer betegner hel hengivelse til Gud. Kristus elsket eder og ga seg selv for oss som en gave og et offer, Gud til en velbehagelig duft (Ef. 5, 2). Skulle vi bli Kristi vellukt for Gud, blandt frelste og fortapte, så gjelder det en hel overgivelse, en av villighet drevet overgivelse. Ypperstepresten Jesus Kristus vil forandre hele din tankegang. Han vil selv bli ditt hode, som tenker og bestemmer over hele ditt vesen. Blodet, den egne livskraft, må utkrystes, så at Jesus alene må bli ditt alt i alle. Kroen, de egne (gjerningers) forråd kaster han på asken, de ville ellers blande sin onde lukt med den duft som skulle oppstige som en velbehagelig duft for Gud. Vingene, de naturlige begavelser brukt på dine egne veier, knekker han, men fjerner dem ikke. Helliget av Ånden kan Jesus anvende alle naturlige anlegg i sin tjeneste på Herrens vei. Når han således har tilintetgjort det som var noe og nedbrutt deg rundt omkring, kan du sette din ære i å være stille, stille på hans alter som helliger offeret, at det må fortæres som en vellukt for Gud. «På den tid brennofferet begynte, begynte Herrens sang.» 2. Krøn. 29, 27, merk på den tid. — —

Du vil aldri kunne synge en lovsang kun til Herrens ære, før han har fått ført deg inn på sin vei og nedbrutt «Jegets» storhet. «Han skal være stor.» (Luk. 1, 32.)

Det slagg som vansirer metallet, må bort. Fjern slagget fra sølvet, og gullsmeden gjør et smykke derav, men dertil fordres sterk varme. Istedet for å ta anstøt derav, burde du være takknemlig mot alle dem som Herren bruker for å bringe kull til ilden. Jo sterkere heten er, desto hurtigere forbrennes slagget, så at gullet kan gjengi Mesterens bilde, da først er det rent.

Forts.