La seg rive med!

Peter formante menigheten i sitt 2. brev, 3. kapt. og 17. v. til ikke å la seg rive med av de ugudeliges forvillelse. Han sikter jo her til endens tid — som det klart fremgår av de forangående vers.

Det er lett når verdensånden holder på å få makt i sinnet, å la seg rive med. Derfor gjelder det som aldri før, nu som så mange slags strømninger og retninger gjør seg gjeldende i folkehavet, å holde seg ren fra alt hva som har med denne verdens styre og stell å gjøre. Hvis en ikke holder sitt tankeliv rent for verdensånden, rives en lett med, og en faller ut av sin faste stand. Dette bevirker at en vanskelig igjen kan podes inn på Kristi legeme, og for manges vedkommende en evig utelukkelse fra Gud. — En vil uvilkårlig kjenne i sin samvittighet en flekk som det tar lang tid å lege.

En i det gamle testamentet som holdt på å bli revet med av denne verdens villfarelse, var Asaf. Salme 73. Han var nær ved å snuble, men da han fikk se de ugudeliges endeligt, da ser det ut som om det skjedde en hel omveltning i hans liv. De færreste er i stand til å kunne bli stående når de er kommet så langt ut som Asaf denne gang var kommet. La oss derfor ta enhver tanke til fange i lydighet mot Ordet, og få verdensånden ut av hjerte og sinn! Den halvhjertede lar seg lett rive med — må vi derfor ta oss ivare så vi ikke deler vårt hjerte med verden og blir til skamme hin dag!

Istedenfor å la seg rive med av denne verdens villfarelse, formaner Paulus oss til å vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. Denne kjennskap fåes som de fleste av oss vet, ved å grunde på Guds ord og la Ordet bli ett med oss. — Veksten skjer ved troskap i det skjulte. Når en blir opptatt med Guds vilje den ganske dag, får en ikke så meget tid til å beskjeftige seg med hva som hører denne verden til.

Ved troskap styrkes samfunnet i ånden, og man lar seg ikke så lett dåre av hvem som helst.