Å kjenne sannheten

Å kjenne sannheten.

«Pilatus sa da til ham: Så er du dog konge? Jesus svarte: Du sier det; jeg er konge. Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vidne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst. Pilatus sier til ham: Hva er sannhet?» Joh. 18, 37—38.

Det kan høres rart ut at Pilatus spør slik, men det er nok mer grunn til det enn de fleste tenker.

Djevelen er løgneren, og mennesket er ved fallet kommet under løgnens makt, og der er man uten å vite eller forstå det. Denne uvitenhet stenger veien for å kunne erkjenne sannheten.

«Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler, og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.» Joh. 8, 31—32. Først skulle de bli i ordet, da var de i sannhet Jesu disipler, dernest skulle de kjenne sannheten, og den skulle frigjøre dem fra løgnens makt.

Vår av synden fordervede natur har mørklagt hele vår tilværelse. Vår ånd, vår bevissthet, er fast nedsunket i løgnen så vi tror og mener noe annet om oss selv enn det som er sant. Derfor må vi få sannheten åpenbart, fordi vi er uvitende om den — det er en hemmelighet for oss.

«I veldige menn! Hvor lenge skal min ære være til spott? Hvor lenge vil I elske det som fåfengt er, søke løgn?» Salm. 4, 3. «Du elsker ondt istedenfor godt, løgn istedenfor å tale hva rett er.» Salm. 52, 5.

Menighetens engel, tilsynsmann, i Laodikea kjente ikke sannheten. Han manglet ganske sikkert ikke kunnskap om Gud og frelsen, det talte han nok sikkert om på hvert møte, så den sannhet kjente han, men han kjente ikke sannheten om seg selv. Han trodde nemlig at han var rik og hadde overflod og fattedes intet, og han visste ikke at han var ussel og ynkelig og fattig og blind og naken.

Det han trodde om seg selv, var ikke sant, og det gjorde det vanskelig for ham å komme til sannhets erkjennelse.

Man har så meget av fariseerens sinn og så lite av tolderens. Tolderen ble bønnhørt og gikk rettferdiggjort hjem, men fariseeren ikke. Han representerte hykleriet og løgnen.

All løgn er av djevelen, og der løgnen hersker, der hersker djevelen. F. eks. i forkynnelsen. Det er ikke et fåtall av forkynnere som skiller det kristelige liv fra Kristi bud og ord, og mener at man kommer like langt på frelsens vei enten man holder Kristi bud eller ikke.

Når det står: Den som gjør synd, er av djevelen, 1. Joh. 3, 8, og man på tross av det skrevne ord forkynner at det ikke går an å leve et seirende liv, da er man dåret av løgneren. Som det også står: «Og med all urettferdighetens forførelse for dem som går fortapt fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. Og derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen.» 2. Tess. 2, 10—11.

På den måten kommer altså ikke sannheten i ordet frem, og alle mennesker som tror på en sådan forkynnelse, blir bedratt og er under løgnens makt.

Men dersom vi blir i hans ord, da er vi i sannhet hans disipler, og da skal vi få kjenne sannheten også om oss selv; og vi er lovet at Ånden skal veilede oss til hele sannheten.