Løft deres hoder!

Løft eders hoder!

«Men når dette begynner å skje, da rett eder opp og løft eders hoder! For eders forløsning stunder til. Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær: Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær. Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær. Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.» Luk. 21, 28—32.

Ja, hva opplever vel ikke vi i denne tid. Vi ser fikentreet springer ut med stor kraft, og den slekt som ser begynnelsen til dette, skal også få oppleve å se avslutningen på det hele. Det går med hast nu i endens tid. For de utvalgte som har fått sine åndelige ører og øyne opplatte, virker verdensbegivenhetene i dag som et klart og kraftig anskrik om Kristi snare komme, og de gjør seg rede.

Jødefolket er det sikre tegn som Jesus ber oss å gi akt på. Esekiel så Israels barn som tørre ben i dalen, og de nærmet seg hverandre under stort bulder og brak. Esek. 37. Dette er skjedd nu under de to siste verdenskriger. De har også fått kjøtt og sener idet de er blitt sammenføyet i en selvstendig stat; men Herrens Ånd har de ennu ikke. Den får de først når Jesus kommer med sine hellige ned på Oljeberget. De får da se at det var Messias de korsfestet, og når de i ydmykhet sørger og klager, så skal Herren utgyde nådens og bønnens ånd over dem. Sak. 12, 10. De føres ned som et blindt og døvt folk, Es. 43, 8, «men da skal de blindes øyne åpnes, og de døves ører opplates.» Es. 35. 5. — Men endog nu i deres hjerteforherdelse mot Kristus, så har Herren omsorg for dem og velsigner deres land. «Jeg omgjordet deg, enda du ikke kjente meg, forat de både i øst og i vest skal vite at det er ingen foruten meg, jeg er Herren, og det er ingen annen.» Es. 45, 5—6. Her ser profeten det skillet som er i dag mellom øst og vest midt idet at jødene samles, og de skal på begge sider få merke at det er Herren som hjelper dem. Herren deler ikke sin ære med stormaktene, han selv skal frelse dem. Es. 35, 4. De store politikere må i dag erkjenne at det ikke er noe mindre enn et under at det lille jødefolk har kunnet drive disse store hærer av arabere på flukten. Flere og flere land har nu måttet anerkjenne Israel som en selvstendig stat. «Israel skal han bruke som hedersnavn,» står det i Es. 44, 5. Alle jordiske forjettelser er knyttet til dette navn, og ørkenen og det tørre land begynner å blomstre som en lilje. — Ti tusen jøder drar nu til Israel hver måned. De kommer både med skip og fly. Les Es. 60 og Es. 8.

En stor begivenhet var det nu 14. februar d. å. da Israel valgte sin første president. Følgende er uttatt fra Aftenpostens aftennr. 15. febr.: «Israels første nasjonalforsamling åpnet i «den evige hovedstad» Jerusalem. Fem tusen års jødisk historie gikk inn i en ny epoke i går, da den unge jødestatens første grunnlovgivende forsamling trådte sammen til sitt åpningsmøte i den hellige stad.»

Presidenten i Israels provisoriske regjering, professor Chaim Weizmann, åpnet møtet og sa blant annet: — Det er med en følelse av at dette er en hellig stund at jeg nu åpner det første israelske parlament.... i den evige hovedstad Jerusalem.

Det er ganske betydningsfullt at han åpent talte om «hovedstaden» Jerusalem, og det er også betegnende at dette første parlamentsmøtet ble holdt der istedenfor i Tel Aviv. — I «Dagens Nyheter», Stockholm, sto det at en representant for hver av Israels tolv stammer var til stede ved parlamentsmøtet, og det ble blåst i samme slags bukkehorn som de brukte da Jerikos murer falt.

Skulle man ikke våkne opp ved å lese noe sadant!? Fikentreet skal bare knoppes når vi kan vente Kristus, så nu må vi være våkne og beredt.

Den jødiske statsminister sa nylig at staten Israel skulle ha Jerusalem som sin hovedstad. Når det skjer, er hedningenes tid til ende, etter Jesu ord. Luk. 21, 24.

Det er sørgelig å se at de mektige tidenes tegn ikke gjør mere inntrykk på folk. Men slik var det jo også på Noahs tid inntil syndfloden kom.

Jeg vil sende et særlig vekkerop til enhver ungdom som er sløvnet av og har fått den nærværende verden kjær. Våkn opp! og gi deg til Kristus av hele hjertet. Elsk ham og lyd ham som du innerst i ditt hjerte ønsker å ha selskap med gjennom evigheters evigheter. Det er ikke mange nådedager igjen nu, så du må skynde deg.

Det er en alvorlig tid vi lever i, men også en meget gledelig og interessant tid for de som har sitt hjerteforhold til Kristus i orden. «Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren.» Salme 31, 25. Jesus kommer for å hente dem som forventer ham, og vi har grunn til å forvente ham med glede. Det blir en forløsningens dag, Guds barns herlige frihets dag. Rom. 8. Sommeren er nær, en evig og herlig sommer. La oss glede og fryde oss og ære ham med alt hva vi sier og gjør, og la oss arbeide så lenge det heter idag, så flest mulig kan vekkes ved vårt liv.