De fattige i ånden

De fattige i ånden.

«Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres.» Matt. 5, 3. Det er få som ønsker seg fattigdom i denne verden, men i Åndens verden er det en absolutt betingelse å være fattig for å kunne bli rik i Gud. Vår egen kraft, våre egne ressurser og prestasjoner må legges ned og aktes for skarn. Det koster kamp innen Gud får bryte ned vår egenvilje så all vår dugelighet blir verdiløs. Jesus sier: «Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv, som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig, for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg.» Joh. 5, 30. — Paulus skriver: «Og han sa til meg: Min nåde er deg nok, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, forat Kristi kraft kan bo i meg». 2. Kor. 12, 9. — «Så sier Herren: Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm, og hvis hjerte viker fra Herren.» Jer. 17, 5. — Det er en hemmelighet for de fleste mennesker at man i denne dype fattigdom dog eier alt, og en blir rik på gode gjerninger. En må ikke forveksle fattigdom i ånden med å være fattig på gode gjerninger slik som man i alminnelighet gjør i våre dager til sitt eget forderv.

Hvorfor denne fattigdom? For at det skal bli åpenbart at våre gjerninger er gjort i Gud. «Men vi har denne skatt i lerkar, forat den rike kraft skal være av Gud og ikke av oss.» Denne sannhet at man i sin skrøpelighet og oppgivelse blir rik på ydmykhet, saktmod, tålmod, gavmildhet, broderkjærlighet, kjærlighet til alle etc. er oversett og skjult for de vise og kloke. Derfor tror de seg å være rike og eie alt i Kristus, enda hvem som helst uten vanskelighet kan merke deres store fattigdom på gode gjerninger. Man mener seg å være Guds benådede barn enda avind, æresyke, hovmod og personsanseelse, er frodige blomster på hjertets akerland. Men Skriften sier at Guds vrede skal komme over de som gjør sådant. Svakhet er ingen unnskyldning, det er tvert om en nødvendighet forat Gud skal kunne bevise sin kraft på oss som tror. Den som ikke gjør disse Guds gjerninger, beviser dermed sin uvillighet og utro. Hans liv kommer da å bringe guds navn vanære i stedet for ære. Det er ingen ære for Gud å ha barn som synder, men å ha barn som lever i sannhet, rettferdighet og ydmykhet. De som holder ut i fristelser, skal få livets krone.