Brev til Aksel Smith (Smiths brever)

Utdrag av J. O. Smith’s brev til hans bror Aksel Smith.

Fred.

Takk for ditt kjære brev hvor jeg ser at 60 mennesker var samlet i ditt hjem til fest. Det var jo en hel forsamling. Det gleder meg at fremgangen er så god i Drøbak. Jeg tenker H. nu forstår bedre enn noen gang før at en nok kan gripes av interesse for arbeidet og at lærdommene er levedyktige og fører til gudsfrykt.

En dag jeg hadde vært i store kamper med noen her ombord, og hadde lagt meg ned for å hvile, slo jeg opp i en engelsk bok av md. Guion, og mine øyne falt på disse ord: «Jeg er din beskytter hvor som helst du går.»

Vanskelighetene forsvant, og jeg måtte fryde meg i Ånden. Det passet på situasjonen. Fra det øyeblikk vendte situasjonen seg her ombord. Kampfellene har mistet makten. Jeg kan ikke smigre for folk, og når de forlanger det, ikke direkte, men indirekte, da kommer jeg i kamp med dem. De som har makten, har da lett for å vise dette, snart i det ene, snart i det annet, inntil krigen er i full gang. Men da styrer Gud hvert skritt. Han knuser den ugudeliges nakke, og lar all frykt komme over ham så han bare har en utvei til fred, og det er å forsone seg.

Gud har gitt underlig nåde og seier i kampene ombord. Satan har mistet sin makt i den grad at når noen har noe å si som de vet vil bli motsagt, da ser de seg rundt om de tør komme med det for de som er tilstede. N. N. er nu og da i ilden når han er alene, men kommer det flere av oss inn, da blir det stilt som i graven. Når Gud arbeider med, da ligger seieren i luften, og motstanderne sjeneres av den, endog før de åpner sin munn til kamp. Ikke alene blant de ugudelige er det så, men også på møtene. Jeg har ofte undret meg over dette, men det er så.

Når en skal tale om følelse, da føler jeg meg elendig, nærmest «never mind», har intet å hevde, ingen ære å forsvare, ingen posisjon å verne om, intet parti jeg er bange for skal komme i vanrykte for min skyld. Dette gjør igjen ledigheten og friheten så meget større, så når kampen begynner, behøver en ikke å ta hensyn til kjød på noen kant. Kampen blir hensynsløs og fryktelig, men seieren blinker allerede i kampens hete, og alt kjødargument må ramle. Det er en for kjødet fryktelig stilling å befinne seg i, men ve meg om jeg ikke ferdes der. Dette er mitt vidnesbyrd i tjenesten. Ånden, vannet og blodet godkjenner dette, om det enn ikke blir godkjent av mennesker.

Vi må innom Vardø på oppturen, da vi har vaktmannskap der. Br. Ellefsen er lokalkjent over sågodtsom hele Finnmarken. Han kjenner husene og folkene, men så er han også på farten i nær sagt all slags vær.

Hils vennene og ditt hus. Kjærlig hilsen