Grepet av Kristus.
Den kunnskap Paulus fikk ved Gamaliels føtter, kunne gjøre ham til en leder blant sitt folk, og derved gi ham den ære og de goder som en slik stilling brakte; men da han fikk kunnskapen om Kristus, aktet han alt dette for tap. Kunnskapen om Kristus brakte ham en langt større herlighet. Han kunne ved den få sitte med Jesus på hans trone, først i tusenårsriket og siden i all evighet. Mot dette ble hans muligheter i denne verden som skarn.
Hva var det som gjorde at Paulus ble så grepet av Kristus og kunnskapen om ham? Jo, han fikk vite at Jesus etter kjødet var kommet av Davids ætt, Rom. 1, 3, og hadde likesom barna fått del i kjød og blod, Hebr. 2, 14, 18, var blitt prøvd i likhet med oss, hadde lidt og var blitt fristet og dog ikke syndet. Hebr. 4, 15. Dette ble overmåte stort for Paulus at Jesus åpnet denne vei og gjorde det mulig for Paulus å leve samme liv.
Nu var det bare én interesse for Paulus, og det var å kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet han ble lik ham i hans død, så han kunne nå frem til oppstandelsen fra de døde.
Paulus forventet fra himlene den Herre Jesus Kristus som skulle forvandle hans fornedrelseslegeme så det ble likt med hans herlighets legeme.
Det var ved Kristi kors han kunne oppnå denne herlighet, derfor så han med tårer på dem som hatet dette kors og elsket sin buk og de jordiske ting. Kristi kors var Paulus’ ros. Ved det hadde Jesus levet i en kropp som hans uten å synde, så døden ikke kunne holde ham, og ved det kunne Paulus følge Jesus, så også hans fornedrelseslegeme kunne bli likt Jesu herlighets legeme. Jesu kamp i hans kjøds dager, Hebr. 5, 7, og hans lidelser i fristelsene for ikke å synde, lyste for Paulus, og av begeistring over denne troskap sier han til Timoteus: «Kom Jesus Kristus i hu, som er oppstanden fra de døde, av Davids ætt, etter mitt evangelium.» Og: Jeg tåler alt for de utvalgtes skyld, forat også de skal vinne frelsen i Jesus Kristus med evig herlighet. — Er vi død med ham, skal vi og leve med ham; holder vi ut, skal vi og herske med ham. — Dette er troverdige ord, legger han til. 2. Tim. 2, 8—12.
Måtte vi i dag bli like så begeistret som Paulus. Måtte Gud røre ved hjertene så de kunne tro, så all verdens herlighet blir som skarn. Da skulle det bli slutt på all sukk og jammer og trelldom.