Fornekte Jesus - eller fornekte seg selv

Fornekte Jesus — eller fornekte seg selv.

En av disse to størrelser blir alltid fornektet, enten man vil eller ei, enten man tenker over det eller ei. — Hvis man anerkjenner den ene, har man derved fornektet den annen, og når man anerkjenner den annen, har man derved fornektet den ene! For all vår kjødelige lyst og forstand står livets ånds lover i Kristus Jesus imot.

Mennesket vil opp, men Jesu vei og ord er å gå ned, å fornedre seg selv. Mennesket vil alltid ha mere og mere av det jordiske. Jesus hadde ikke det han kunne helde sitt hode til, og hans ord påbyr oss å dele med andre, å gi bort, samt selv å være nøysomme, m.a.o.: å bruke minst mulig selv forat det skal bli så meget mere til andre, ettersom vårt rike ikke er av denne verden.

Mennesket vil ha rett. Jesu vei og vilje er å lide urett, samt å la våre medmennesker få mere enn de mener seg å ha rett til, og det med glede. Mennesket vil ha ære av sine medmennesker. Jesu vei og vilje og befaling er at vi skal gå ut til ham utenfor leiren, bærende og lidende hans vanære. Mennesket vil i alle deler ha sin egen vilje frem, mens Jesu vei og vilje og lære er: «Skje ikke min vilje.»

Menneskets vilje er å ta seg godt ut. Om Jesus står det at han hadde et utseende så man ikke hadde lyst til ham.

Mennesket har lyst til å være herre, men Jesus kom for å tjene. Og hans vei og lære er at den som vil være størst, han skal være alles tjener og trell!

Vi er av naturen totalt fordervet, slik som apostelen Paulus uttrykker det: «I meg, det er i mitt kjød, bor det intet godt.» Derfor er vår menneskelige vilje og Guds ord og vilje fullkomne motsetninger. Just derfor er vi på alle våre veier stadig på valg mellom de aller største motsetninger, og det er særdeles skjebnesvangert hva vi i hvert enkelt tilfelle velger, både i stort og i smått. — Gud hjelpe oss alle til alltid å velge Jesu vei og vilje. Det angrer vi ikke. —