Arbeid på Herrens hus!

Arbeid på Herrens hus!

«For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, forat enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det som han har gjort, enten godt eller ondt. Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker....» 2. Kor. 5, 10—11.

Paulus ville nedlegge mest mulig arbeid på menneskenes frelse før han trådte frem for Kristi domstol. Han visste at Kristus i kjærlighet til menneskene hadde ofret alt, ja sitt dyre blod, og da kunne han ikke møte Kristus med frimodighet og glede om han hadde vært likegyldig for deres frelse.

Hvordan tenker vi å møte Kristus, når vi skal gjøre regnskap for de tusener av nådedager han har gitt oss til å leve og virke blant våre medmennesker?

De fleste arbeider bare på «sitt eget hus», og det er endog vanskelig for dem å få tiden til å strekke til med dette. De går nok på møter av og til; men de er ikke av de arbeidende på Herrens hus. Intet under at det er tørt og mørkt for slike; for Herren skal kalle på tørken og lukke himmelen over dem. Hag. 1.

Det er Herrens hus vi med glede skal bygge i alt det vi sier og gjør. — En mor med en barneflokk kommer lite utenfor hjemmet; men her må hun forstå sitt høyhellige kall og ansvar, så hun ikke benytter sitt livs beste arbeidsår til bare å holde hjemmet i stand etter et jordisk mønster, men at selve livsoppgaven er å bygge Herrens hus i hjemmet. Hjemmet må ikke være preget av uro og rastløshet og tåpelig tale om å tjene mange penger. Nei, det må være et fredens sted hvor det er tid til bønn og samtale og hvor Guds rike er det første. Guds ord er en velsignelse. Det er levende og interessant, og det må barna og de en omgås, få kjenne og merke. Dersom det er en tørr lære full av bud og regler en fremholder, så vekkes bare bitterhet og motstand.

En får ikke ros på hin dag fordi en hadde så fint hus, have eller møbler eller fordi en fikk sine barn frem til noe stort i denne verden. Nei, der blir det spørsmål om hvor meget av livets ord som foreldrene fikk til å spire frem i barna. Det Guds ord som er blitt liv i oss, er det eneste vi har som er stort og fint, og noen annen rikdom har vi ikke. Alt annet er bare brennbart skrot.

En forbannelse i den siste tid er at folkeslag skal arbeide seg trette for ilden, og folkeferd gjøre seg møye for intet. Hab. 2, 13. Vi så under krigen hvordan store skip og bygninger som det var nedlagt titusener av arbeidstimer på, ble gjort til intet på et øyeblikk.

Men en stor velsignelse fra Herren er det å få nåde til å arbeide med det som blir stående til evig tid. Ethvert møyefullt arbeid i Herren er ikke unyttig, men skal bringe overflod.

Har en mann fått kjøpt en tomt og skal bygge et hus, så er han som regel opptatt med dette sent og tidlig. Spør en etter ham, så svares det at han er på tomten og arbeider. Alt dette blir om kort tid overtatt av andre eller brenner opp; men hvor stort er det ikke å ha fått seg en tomt, et område på Sions berg i det himmelske Jerusalem, der hvor midtpunktet for Herrens herlighet skal være gjennom evigheters evigheter. La oss arbeide med flid på dette åndelige hus. Om noen vil ha oss interessert i noe annet, så la oss avvise det med at vi har ikke tid. Huset skal være ferdig om kort tid.

Vi får ikke høre ordene: «Vel du gode og tro tjener!» uten at vi har et virksomt liv i gudsfrykt bak oss. Men om vi setter hele livet inn og er tro i all vår gjerning, så har vi bare vært tro over lite. Ja, det er i sannhet lite alt hva vi ofrer her i forhold til hva vi får igjen i det himmelske, når vi går inn til vår Herres glede. Der skal vi settes over meget. Matt. 25, 21.

Er det sant at vi elsker Kristus, så elsker vi også hvert menneske og arbeider på deres frelse. — Jesus sa: «Følg meg, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere.» Han selv vil gjøre oss til det og er den eneste som kan gjøre oss til det. Men da må vi følge ham, ikke bare noen skritt, men i troslydighet stadig videre frem. Vi blir da også stadig mere skikket til å føre andre inn i de samme velsignede fotspor. Men fordi det er få som følger Kristus, så er det også få som leder mennesker videre frem i Kristi fotspor og arbeider for å fremstille dem fullkomne i Kristus Jesus. Kol. 1, 28.

Paulus kunne si til Timoteus: «Men du har etterfulgt min lære, min ferd, mitt forsett, min tro, min langmodighet, min kjærlighet, min tålmodighet» o.s.v. — Paulus hadde et kraftig personlig liv i Kristus å henvise til under sitt arbeid med den enkelte, noe som man ofte idag nærmest roser seg av ikke å eie, men henviser til Kristus.

Tiden heretter er kort; men det ser ut til å være få som virkelig skjønner hvor nære vi er Kristi komme. Må vårt liv bli virksomt og velsignelsesrikt som aldri før, og må vi leve hver dag i forventningen av Kristi komme.