Kraften av hans oppstandelse

Kraften av hans oppstandelse.

«Og finnes i ham, ikke med min rettferdighet, den som er av loven, men med den som fåes ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen, så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død.» Fil. 3, 9—10.

Man kan nå temmelig langt med en rettferdighet som er av loven, d.v.s. at man handler som bokstaven sier og har alt utvortes i den skjønneste orden, ja, så langt at man etter loven er ulastelig. Det er ingen som direkte kan påpeke noe en kan lastes for. Slike nyter stor tillit på sine arbeidsplasser og blir betrodd ganske meget. Skal en nu bedømme dem etter det utvortes, så kan en spørre hva slike mennesker skal omvende seg fra. Dog har de aldri kommet lenger enn til en utvortes rettferdighet; for dersom budet ikke hadde sagt: «Du skal ikke», så er det meget sannsynlig at rettferdigheten var uteblitt. Det er for sin æres skyld at en beflitter seg på å leve ulastelig. «Men loven har ikke noe med troen å gjøre.» Gal. 3, 12.

Skal en bli rettferdiggjort på grunn av troen, må en lenger enn budet på stentavlene. Vi hører jo ofte troende mennesker som i lange tider kan komme med slike spørsmål: Har vi lov til dette, og har vi ikke lov til hint? Er det synd og er dette synd? Og så regner man opp ting som hører verden til, ja, kanskje både teater og kino blir et spørsmål om synd. Så kan du gå og kjenne og føle på at det er ting i livet ditt som ikke er riktig; men det blir ingen ting gjort for å få det bort. Ånden taler i ditt indre og vil ha deg inn i lydighet, vil at du skal få kjennskap til Jesus; men som oftest må en først høre det på et møte eller bli tilsnakket på annen måte. Da først våkner man opp; men da har man fått budet på stentavlen, og der står det: «Du skal ikke.» Da synes du at du må lyde for skams skyld. Det er æren som må varetas. På den måten befinner en seg under loven.

Hadde du derimot tatt imot budet som Herren skrev i ditt hjerte i og med at du begynte å kjenne at det ikke var rett å gjøre dette eller hint, og avstått ifra synden, da hadde du fått samfunn med Jesus i hans lidelse, og du ville ha fått kjenne kraften av hans oppstandelse ved at du seiret. Det livet er skjult for menneskene. Det er skjult for de loviske. På den måten går det noe inni deg tilgrunne som ingen vet om. Slik står det om Jesus at han led døden i kjødet, men ble levendegjort i ånden. 1. Pet. 3, 18.

«For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og nedrev gjerdets skillevegg, fiendskapet, idet han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, forat han ved seg selv kunne skape de to til ett nytt menneske, idet han gjorde fred.» Efes. 2, 14—15.

Det er slik det skal være også i våre liv. Alle spørsmål om lov til det ene og det andre skal avskaffes. Følger vi Åndens virkninger i vårt indre, da blir de avskaffet. Ved å lide døden i kjødet nedrives gjerdets skillevegg, fiendskapet, synden mellom Gud og oss, og det blir fred, Guds fred i hjertet. Vi kommer langt bort fra verden.

«Og derved har gitt oss de største og dyreste løfter, forat I ved dem skulle få del i guddommelig natur, idet I flyr bort fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten.» 2. Pet. 1, 4.

Her kan vi se at det blir ikke spørsmål etter hvor meget en kan få lov til; men her tales om å fly bort fra verden, bort fra fordervelsen, bort fra det som kan skade oss. Her fåes en rettferdighet som ikke er av loven, ikke min, men en rettferdighet fått av Gud på grunn av troen, et nytt menneske.

«Er I avdød med Kristus fra verdens barnelærdom, hvorfor gir de eder da, som om I levde i verden, slike bud: Ta ikke! smak ikke! rør ikke!» Kol. 2, 20—21.

Nei, er vi gjort lik med ham i hans død, da opphører slike bud. Nye, bedre og dypere bud blir av Ånden skrevet i våre hjerter og sinn.