En må gå veien til livet!!!

En må gå veien til livet!!!

«Gå inn gjennom den trange port! for den port er trang og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.» Matt. 7, 13—14.

Her peker Jesus på veien som fører til livet. En må altså gå en vei til livet. Denne sannhet er for det meste blitt oversett, slik at den religiøse forståelse er at en ikke behøver å gå noen vei til livet, men bare bøye sine knær og be om syndenes forlatelse, så har en livet.

Hva er så den trange vei til livet? «Da sa Jesus til sine disipler: Vil noen komme etter meg, da må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.» Matt. 16, 24.

Jesus har innvidd veien for oss, og han gikk den trange vei til livet slik at ikke engang hans legeme så forråtnelse. Vil noen komme etter meg, sa Jesus. Apostlene kom etter ham, og Jesus sa da han hadde oppstått: «Gå til mine brødre og si til dem: jeg farer opp til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud!» Joh. 20, 17.

Jesus er førstegrøden av de hensovede. 1. Kor. 15, 20. Han er den første frukt av å gå veien. Han er også kalt den førstefødte blant mange brødre. Rom. 8, 29. Herav kan vi forstå hvor stort det er å komme etter Jesus. Han sa: Gå og si til mine brødre. Han skammet seg ikke for å kalle dem brødre. Hebr. 2, 11.

Paulus forklarer den brede og trange vei slik: «For dersom I lever etter kjødet, skal I dø, men dersom I døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal I leve. For så mange som drives av Guds Ånd, er Guds barn.» Rom. 8, 13—14.

Tenk da for et mørke de er kommet i som tror at det ikke går an å få seier over kjødet med dets lyster og begjæringer. De tror ikke at de i denne verden kan drives av Ånden til stadighet, bare en gang i blant. Men ikke nok med det, de har fått den vrangforestilling at de kan være Guds barn uten å la seg drive av Ånden. Om de lever etter kjødet og er bekymret og søker denne verden, men ber Gud om syndenes forlatelse, så er de Guds barn, altså Jesu brødre. Tenk for et mørke og et bedrag!

Nei, Jesus var den første frukt av den vei å ta sitt kors opp og fornekte seg selv — den vei å døde legemets gjerninger ved Ånden, og så tro var han på den veien at hans legeme aldri gjorde synd, og døden kunne derfor ikke holde det legemet.

Våre legemer har syndet, og vi har vært døde i synder og overtredelser; men han gjorde oss levende med ham, idet han tilga oss alle våre overtredelser, Kol. 2, 13, og Gud har sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter. Gal. 4, 6. Men ingen kan bevare livet uten å vandre i Ånden, og ingen vandrer i Ånden uten at han må døde legemets gjerninger. Gal. 5, 16. Går vi den veien, så blir også vi en frukt som Jesus. Gravene skal heller ikke kunne holde oss. Vår eldstebroder, som er den førstefødte, skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, og de døde i Kristus skal først oppstå, og vi som lever, skal sammen med dem rykkes opp i luften og være med Herren. 1. Tess. 4, 16—17. De har alle sammen gått veien til livet.

«Men de andre døde ble ikke levende igjen før de tusen år var til ende.» Åp. 20, 5.