Barnekårets ånd

Barnekårets Ånd.

«Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellom ham og en trell, enda han er herre over alt sammen, men han er under formyndere og husholdere inntil den tid som hans far forut har fastsatt.» Gal. 4, 1—2.

Bevisstheten om at en er arving, kommer altså først når man har nådd en moden alder, før den tid gjør man Guds vilje på trellens vis. Men fordi en er født sønn og har barnekår, er man ikke tilfreds under formynderskapet. En har jo ikke fått trelldoms ånd, derfor lengter en etter noe større og bedre.

«Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, forat han skulle kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulle få barnekår. Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader!» V. 4—6.

Det er mange troende som går trellbundet under verdens barnelærdom eller under synden, men det er bare få som lengter ut av det, ut i friheten, der de kan glede seg over å være fri fra lovtrelldom og syndetrelldom.

Jesus kjøpte oss fri forat vi skulle få barnekår, og i barnekåret får vi smake det himmelske, og de himmelske ting blir oss kjære, for vi kjenner de er våre. — Trellen blir ikke i huset til evig tid, sønnen blir der til evig tid. Joh. 8, 34—35.

De fleste troende finner at Guds bud er tunge og at hans byrde er umulig å bære. De ser det slik fordi de ikke elsker Gud, og trøster seg med at de ikke kan gjøre noe. Jesus sier: Uten meg kan I intet gjøre, og likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, således heller ikke I uten at I blir i meg. Joh. 15, 4—5.

Når en da sier at en ikke kan holde Guds ord, så vidner en at en ikke er i Kristus, og Kristi Ånd får ikke gjøre sin gjerning i dem.

De blir utenfor barnekåret, og der utenfor finner de at Gud er hård og at han forlanger for meget av dem, og deres forkynnelse blir deretter.

Men også han kom frem som hadde fått den ene talent, og sa: Herre, jeg visste at du er en hård mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde, derfor ble jeg redd, og gikk bort og gjemte din talent i jorden, se, her har du ditt. Da svarte hans herre og sa til ham: Når du visste det, så burde du ha satt mine penger ut hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom. Matt. 25, 24—27.

Måtte alle vi som har tatt imot lyset og lar det skinne, prise Gud med sangeren. Salm. 118, 5: «Ut av trengselen kalte jeg på Herren, Herren svarte meg og førte meg ut i fritt rum.»