Motstand og motgang

Motstand og motgang.

Lemenene begir seg av og til på vandring. Og da har de den fikse ide at de skal bare rett frem, enten det stuper eller står, uten å ta hensyn til terrenget.

Holder du noe i veien for den, bøyer den ikke av, og når den så ikke kommer rett frem, sies det at den blir så sint at den sprekker.

Ofte har menneskene en viss likhet med en lemens adferd. Hadde man bøyet av litt og ikke vært stri og sta som en bukk, eller som en lemen, så kunne man ha sluppet megen unødig motstand og motgang.

Mange av våre motganger og hindringer kommer ikke bare av det vi møter på vår vei, men de kommer også av vår egen egenhet og storhet, av våre egne fikse idéer.

Ved visdom, ved ydmykhet og lettbevegelighet slipper vi å renne hodet mot veggen. Ja, ved disse herlige egenskaper forsvinner på en behendig måte mesteparten av all motstand og motgang i det daglige liv.

Således går alt sammen meget bedre, og man kommer lenger, og lever lenger. Man slipper å dø i utide som en lemen.

Hvor sanne Siraks ord er: «Vrede forkorter livet, og bekymring gjør gammel før tiden.»

Når man sier at alt går imot en, kan jo forklaringen være den at det er en selv som går imot, som en lemen. —