Å gjennomstinge seg selv med mange piner.
Den som vil bli rik i denne verden, den som er pengekjær, og også den som er ærekjær, gjennomstinger seg selv med mange piner. Hver gang deres kup og deres planlagte store forretninger mislykkes, får de et nytt sting. Hver gang man blir vanæret istedenfor æret, som man hadde håpet på, får man et nytt sting.
Ja, ikke bare i disse tilfeller, men i ethvert tilfelle, både stort og smått, når man håper på noe som helst annet enn Gud eller noen som helst utenfor Gud, blir man skuffet når det ikke går etter ønske. Således gjennomstinger man seg selv med mange piner.
Enhver skuffelse kommer av at man med sterk egenvilje har håpet på noe utenfor Gud. Den som håper på ham, blir aldri skuffet. Når jeg intet håp har, og intet ønske, ingen vilje og ingen begjæring utenfor Gud, da er alle disse skuffelser og unødige piner og lidelser dermed avskåret.
Ære være Gud!