Brev til Aksel Smith (Smiths brever)

Utdrag av J. O. Smith’s brev til hans bror Aksel Smith.

Fred.

Takk for samværet under siste stevne i Drøbak i pinsen. Det var velsignede møter, og jeg tror det vil bære sine frukter langt inn i fremtiden. En av søstrene fra Horten sa at hun hadde lagt fra seg en hel del byrder i Drøbak. Håper mange har gjort det samme.

De to predikanter var visstnok mindre tilfreds med stevnet. De kom ikke tilsyne som predikanter pleier det. Bare hver kommer på sin rette plass, så kan de derfra arbeide seg frem, men når de inntar en innbilt høyere plass, blir det til vemmelse og forargelse for alle som er av sannheten og elsker den.

En kunne på alt mulig forstå at de innbyrdes forbindelser var gode blant vennene, og jeg tror samfunnet etter dette stevne vil styrkes. — «Enighet gjør sterk», sier et verdslig ordspråk, men vi kan si: Samfunn gjør sterk. Ved synet av dette samfunn skal mange bli brakt til troen. Hvor gjerne Satan ville sette kiler inn i dette samfunn, så de vantro kunne styrkes i sin vantro, men nu under stevnet lyktes det ham ikke. Gud gi at denne stålring av ånd, vann og blod måtte styrkes enn mere, så fienden ikke kunne finne et eneste svakt punkt hvor hans anslag skulle lykkes. Styrken i samfunnet innbyrdes viser seg som styrke utad, og denne styrke forferder de vanhellige og seirer hvor som helst bølgeringen bryter seg frem. Når først den indre lydighet er fullkommen, kan en gå videre.

Hold eder til det lave, sier Skriften. Vi bør ikke ha det travelt i denne tid med å bygge i høyden, bare ta grundig med seg undenfra. En kommer tidsnok i høyden, det gjelder bare å ha god grunnvold. Heller ikke bør en flette inn i bygningen enhver løsgjenger, men se til at enhver får en solid oppdragelse og utdannelse. Om noen driver på og arbeider, så la dem arbeide, det blir tid til å prøve deres arbeid. Men ikke skal en svelge som godt alt hva de foretar seg uten å ha sett fruktene og prøvet det hele.

Sender to brev vedrørende stevnet på Måløy. Det er i sannhet en glede å høre hvor godt de har hatt det. Hvor godt en har det når Gud får lov til å styre og lede oss i alle ting, da blir det fred, dyp fred. Underlige har Herrens veier vært med oss, og underlig synes jeg fremgangen har vært. Intet under at Herrens navn kalles «Under». Av en håndfull foraktede og utelukkede menn blir det et helt folk, et kjempesterkt folk — et lovlydig folk.

Hils de kjære venner. Kjærlig hilsen,