Toppsteinen

Toppstenen.

«Han skal føre toppstenen frem under høye rop: Nåde, nåde være med den.»

«Kom til ham, den levende sten, som vel ble forkastet av mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud, og bli også I oppbygget som levende stener til et åndelig hus.» 1. Pet. 2, 4—5.

Dette blir et herlig og velsignet hus. Jesus er selv hovedhjørnestenen, og apostlene er med i grunnvollen. Efs. 2, 20—22. Likesom hjørnestenen er forkastet av mennesker, men utvalgt og kostelig for Gud, så er det og med alle de andre stenene. Herav forstår vi hvor forkastelig det er å ville ha anseelse av mennesker.

Vi må komme til ham, den levende sten — ikke til far og mor eller noen av denne verdens store, men til Jesus, som ble forkastet av mennesker. Har du mot til å komme til ham? Dette tempel som Jesus er hjørnesten i, bygges opp utenfor leiren. Til alle tider har Gud uttatt seg noen til stener i dette tempel. Alle har de hatt det til felles å være forkastet av mennesker, men utvalgt og kostelig for Gud.

Toppstenen er den siste sten som ferdigdannes — de som lever når Jesus kommer igjen for å hente bruden. De hensovede i Kristus skal først oppstå, og så skal toppstenen settes på — vi som lever, skal sammen med dem rykkes i skyer opp i luften for å møte Herren. Da kan vi forstå at det blir jubel.

Dette tempel skal, som Salomos tempel, settes sammen uten hammer, øks eller jernredskap. 1. Kong. 6, 7. Stenene kommer ferdigdannet fra stenbruddet og passer akkurat til hverandre. Menigheten er et slikt stenbruddsfelt hvor stenene bearbeides. «Med glede ser de syv øyne blyloddet i Serubabels hånd, disse Herrens øyne som farer omkring, over hele jorden.» Dette blylodd som kontrollerer stenene, må vi elske. Det må brukes flittig i menigheten. Her er det nøye. Du må aldri tro at du kan leve etter dine egne meninger og følelser. Hva vet du om din plass i templet eller templets form og størrelse? Nei, det gjelder å komme inn i Åndens ledelse og å være nøyaktig; for det er ikke tid for hamring når stenen skal settes inn. Passer den ikke da, blir den forkastet av Gud. Derfor må vi elske Serubabel med blyloddet nu i nådens tid.

Ingen kan tvinges inn her; for det skjer ikke ved hær eller makt, men ved Herrens Ånd. All Åndens bearbeidelse foregår på frivillig basis. Men du skal også vite at om du vil, så er det heller intet som kan hindre deg i denne Åndens bearbeidelse. «Hvem er du, du store fjell som reiser deg foran Serubabel? Bli til en slette!» Foran alle som vil gå inn i Åndens ledelse, reiser det seg et fjell. Far og mor, søster og bror, prest og klokker, arbeidsforhold og naboskap, denne verdens herrer i dette mørke, alt reiser seg til et stort fjell for å hindre deg i å komme med i denne bygning; men frykt ikke! All denne motstand skal bli til en slette om du har tro til å overgi deg i Åndens ledelse.

Det gikk for apostlene i deres tid, og det var heller ikke ved hær eller makt, men ved Herrens Ånd. Slik har det vært ned gjennom alle tider. Men den vanskeligste tid blir når toppstenen skal ferdigdannes. Det var vanskelig for apostlene, men Paulus sier at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2. Tim. 3, 1—5. Hva er det som kan være så meget vanskeligere da? Jo, da skal de ha gudfryktighets skinn, men fornekte dens kraft. Det vanskelige blir da å ikke la seg dåre av skinnet — det anerkjente religiøse — men få tak i kraften, komme til likedannelse med Kristus.

Misjonsarbeidet har vært drevet i stadig større og større grad. Det ene landet etter det annet er blitt kristnet, og det ene kristelige parti etter det annet er blitt dannet, så aldri har det vært så mange som har trodd som i dag. Likevel sier Jesus: «Mon jeg finner troen på jorden når jeg kommer?» Hvem kan forstå dette?

Det står skrevet om dødninge-forsamlinger, og når en hater blyloddet i Serubabels hånd, da blir det bare en dødningeforsamling.

«For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde lære, men etter sine egne lyster ta seg selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr.» 2. Tim. 4, 1—4.

Hør etter hva som forkynnes deg i all denne religiøsiteten, i alt dette skinn av tro. Mon det ikke er beretninger, historier og reisebeskrivelser? Hvorledes er det med overbevisningen, irettesettelsen og formaningen? Nei, blyloddet som åpenbarer all verdsligheten, storaktigheten, æresyken og pengebegjærligheten, hates. Vekk med det! La oss få eventyr, rørende historier, interessante opplevelser enten fra Afrika eller annet steds, da blir det slikt hyggelig samvær. Det er i hopetall av lærere, stadig reisende predikanter etter enhvers smak. Slik er de religiøse partier blitt til dødninge-forsamlinger, hvor enhver kan få hvile i sine synder, fordi Serubabel med blyloddet er blitt utdrevet. Hvem har vel mot til å gjennomskue alt dette og erkjenne sannheten? Jo, det er sant at i de siste dager er det blitt vanskelige tider.

Alt dette religiøse skinn gir jordbund så Antikrist og dyret kan gro frem. Der kommer det svære fjellet som skal få makt over hver stamme og folk og tunge og ætt. Under slike forhold er det toppstenen dannes. Dette er godt å ha greie på, så en ikke dåres av sin religiøse samtid og bare snakker om de vanskelige forfølgelsestider som var før.

Ut av dette fryktelige hykleriet skal toppstenen, ferdigdannet og av sin samtid forkastet, men utvalgt og kostelig for Gud, rykkes ut og føyes til de andre stener for å være en Guds bolig — det nye Jerusalem. Da skal det bli jubel og høye rop over Guds nåde. Men da er også tiden kommet når Guds vrede skal gå over jorden.