Stevnereferat: Nyttår 1948/49 - Oslo

Nyttårsstevnet

i Oslo var preget av tidens alvor, og Guds ransakende lys trengte inn i alle hjerter. Vennene ble mektig velsignet og oppbygget ved den visdoms og krafts Ånd som var tilstede under hele stevnet.

Br. Aslaksen ga en rettledning for stevnet og sa at alle måtte kjenne ansvar for at det hele kunne bli så fullkomment som mulig. Det var mange gudfryktige Herrens tjenere tilstede som sikkert hadde meget av verdi på hjertet, og det var om å gjøre at det best mulige kunne komme frem. Ingen måtte finne på å stå opp bare fordi de hadde lyst til å si noe, men en måtte stå opp i Åndens kraft og frembære i all korthet det viktigste Gud hadde lagt på ens hjerte. Dette ble også praktisert til stor velsignelse. En bør også huske dette ved alminnelige møter, så alt menneskelig prat blir holdt borte. Det en da frembærer blir som oftest kort og inderlig.

Det ble talt om nødvendigheten av å holde bergprekenen som bringer med seg en dyp og vedvarende salighet, men at det først blir mulig å holde den, når en får tak i nøkkelordet: «Alt jordisk er intet.» Det blir da lett å gi avkall på menneskers ære, når det er intet. Det er ikke vanskelig å tåle «intet», gi bort «intet» osv. Alle vanskeligheter blir som blåst bort når en kommer i denne nøkkelstilling. «Mitt rike er ikke av denne verden», sa Jesus.

Jesus ble født i en stall, utenfor all verdens herlighet, og når han kommer igjen, så kommer han for å hente sin brud, som han også finner utenfor denne verdens herlighet. — Vekkelser bryter gjerne ut i små fattige stuer eller lokaler, men når en får store fine kirker, er det slutt med vekkelsen. Jo finere kirkene blir, jo lenger bort kommer Guds Ånd.

En kan ikke følge verdslige skikker uten selv å bli verdslig. Det står ikke at dårlig omgang kan forderve gode seder, men det står at det forderver. Det gjelder klesdrakt, manerer, seremonier og hva som helst. Istedenfor at Jesus holdt alle verdens skikker, så kom han stadig vekk på kant med disse og refset dem.

Det blir ikke vekkelser bare ved gode taler. Det er den Hellige Ånd som arbeidere etter de bønner som er blitt oppsendt fra de forskjellige steder. — Ånden står kjødet imot, og den eneste måte hvorpå vi kan bevare Ånden, er å preke kors og død over alt kjød. Vi må være av de som Ånden besegler. Det er bare disse som hater seg selv, og regner alt i denne verden for intet.

Himmelen er ikke noe som er langt borte. Hele himmelen er i rørelse for å frembringe bruden. Englene er alltid i tjeneste for oss. Det blir straks glede i himmelen om en sjel blir frelst hjemme i stuen din, så det er ikke så langt borte. — Det var stor bevegelse og glede i himmelen da Jesus ble født, men på jorden forsto man ikke meget av dette herlige. Ved å få hjertets opplyste øyne, får vi del i den himmelske glede.

Det ble videre talt kraftig om rettferdighet. Mange siterer Skriften feil og sier at Guds rike består i fred og glede i den Hellige Ånd. De glemmer rettferdighet som er det viktigste, og er selve årsaken til gleden og freden. — De fire livsvesener hadde øyne som så både forover og bakover. Vi må se grundig tilbake i vårt liv om det er noe vi må gjøre opp med våre medmennesker, ellers er det ikke tale om noe fremgang. Sakkeus ordnet mere opp i sitt liv i de første minutter ved sin omvendelse, enn mange troende får gjort på mange år. Han ga straks halvparten av sitt gods til de fattige, og det han hadde gjort urett, ville han betale firdobbelt igjen. I den gamle pakt skulle de bare betale en femtedels tillegg, så vi ser at Sakkeus virkelig var født av Gud. — Den onde regner det for et funn når han har fått låne, mens den som elsker rettferdighet er dypt bedrøvet ved å låne, og blir først lykkelig når han har betalt. — Den som ikke er rettferdig i pengesaker, kan heller ikke settes til noe i Guds rike. Det er bare de som gjør rettferdighet, som er født av Gud. 1. Joh. 2, 29. — Men rettferdigheten strekker seg såre vidt. Det er ikke bare i pengesaker vi skal komme på ren grunn. Det er nemlig mange som kan gjøre opp slike saker og utholde hva som helst, men å be en annen om tilgivelse for det de har sagt eller gjort i sin stivhet og hardhet, det greier de ikke. — Vi er skyldige til å elske hverandre og ta oss av de skrøpelige, også denne gjeld må betales i rettferdighet.

En av brødrene møtte stadig motstand fra sin troende far, men når hans far kom i nød for sine gamle uoppgjorte saker og begynte å rense seg, så fikk de samfunn. Det er først når en renser seg og begynner en vandring i lyset at det virkelige samfunn oppstår.

En bror kjente at han hadde fått Ånden og var blitt satt til tjenesten, men så begynte han å tro at det var bare han som hadde fått Ånden, og regnet ikke med at også andre hadde fått den, og dermed kunne det ikke unngås at det ble litt hersking. Men så fikk han se at han måtte ydmyke seg under de andre og i tjenesten komme inn i broderskapets ånd.

Farao påla Israel hardt arbeide forat de ikke skulle få tid til å komme seg avsted og inn i landet. Så gjør også denne verdens Gud i dag.

Det er mange unge gutter som kunne bli verdifulle Herrens tjenere, om de ville ofre alt og bli Jesu disipler. Men de kaster bort sin beste tid mellom 16 og 20 år til tomhet og utadvendthet. En må gi seg helt og fullt til Herren når han kaller, og ikke tenke at en skal bli en Herrens tjener etter først å ha sikret seg i det jordiske. Nei, slike kan ikke Herren bruke.

Det ble også talt om broderkjærligheten at en ikke har meget av den om en går til et møte bare fordi en bestemt bror skal tale, men har man den rette broderkjærlighet, så går man gjerne lange veier i regnvær for å komme sammen med vennene, og en tar gjerne de siste ører og reiser til et stevne.