Guds fulle rustning.
En vidunderlig rustning som gjør at vi kan stå etter å ha overvunnet alt. En rustning som gjør det mulig for oss å seire i alle ting. En rustning som ikke selve Satan kan overvinne. En rustning som ikke fyrstendømmer eller makter, verdens herrer i dette mørke, eller ondskapens åndehær i himmelrommet kan få bukt med. Vi kunne bli fristet til å spørre: Mener Paulus at dette virkelig kan gjennemføres i det daglige liv?
Ja, dette er Jesu Kristi evangelium. Evangeliet om hans seier over alt Satans velde. Det er Guds løfter til menneskene som går i oppfyllelse. Det er husvalelsens tider som er kommet.
Paulus talte ikke i ørska. Han levde og døde med denne rustning på og kunne si: «Jeg har stridt den gode strid, fullkommet løpet, bevaret troen.» 2. Tim. 4, 7. — Det var nettopp midt oppe i den daglige strid og møye, i forfølgelser og motganger av forskjellig art, at Paulus seiret helt og fullkomment. I Rom. 8, 35—39 står: «Hvem skal kunne skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelser eller hunger eller nakenhet eller fare eller sverd? Som skrevet er: For din skyld drepes vi hele dagen. Vi er aktet som slaktefår. Men i alle disse ting mer enn seirer vi ved ham som har elsket oss,» o.s.v. Se også i 1. Kor. 15, 57 og 2. Kor. 2, 14. — I Fil. 4, 13 står: «Jeg formår alt i ham som gjør meg sterk», og 2. Kor. 11, 23—33 bør leses med dyp ettertanke. Ingen kan unnskylde seg med at de er svake; for han skal ikke sønderbryte det knekkede rør og ikke utslukke den rykende tande, inntil han får ført retten frem til seier. Matt. 12, 20. Denne herlige seier mottas ved tro, og med troen kommer gleden, og gleden i Herren er vår styrke. Da skal vi klare det slik som Paulus klarte det. La oss derfor studere rustningen nøye og ta den på, da det bare er med den på at den fullkomne seier vinnes. Gud gjør ikke forskjell på folk, og ingen har noen forrett hos ham. Det måtte da være de som tror.