Mann og hustru

Mann og hustru.

Likesom menigheten underordner seg under Kristus, således skal også hustruen underordne seg under sin mann i alle ting. Underordnelsen er en følge av åndsfylde, se vers 18 og 21. Når det gjelder mann og hustru kan vi ikke si: Først det naturlige og så det åndelige. Her skal det åndelige virke det naturlige utslag.

Underordnelsen under Kristus kan være minst av to slag. Det kan være trelldom, og det kan være frivillig. Trellens underordnelse er en følge av tvang og frykt. Frivilligheten er en følge av kjærlighet og frihet. Menighetens underordnelse under Kristus skal være frivillig og av kjærlighet. Kun det tekkes ham. Det er en følge av Åndens gave — kjærlighetsånden — som ble utøst i hjertet da Gud åpenbarte sin godhet og kjærlighet for en sjel som hadde behov og tok imot. Åndens vidnesbyrd kjentes i det indre som en ny lyst til å gjøre det gode og rette. Vi underordner oss under Kristus av kjærlighet, fordi han elsket oss først. Til denne underordnelse trenges stadig ny fylde av Ånden.

Når det gjelder hustruen, så skal forholdet være det samme overfor mannen. En mann skal altså elske sin hustru så uavbrutt — vedholdende — med all overbærenhet og med all tålmodighet og langmodighet og oppfinnsomhet at det mer eller mindre hårde, kolde hjerte åpner seg og gir rum for kjærlighetens frivillige underordnelse. Dette er ikke gjort på en dag. Hustruen er et skrøpelig kar, hvilket alltid må has for øye.

Like så lite som slag og pryl skaper kjærlighetens hengivelse til Kristus — like så lite skaper tvang og stikkende ord hustruens frivillige hengivelse og underordnelse under mannen, og like så lite skaper tuktemestere menighetens fortsatte frivillige underordnelse under Kristus.

Av dette skjønner vi at der hviler et tungt ansvar på den gifte bror. En hund kan adlyde sin herre av frykt og av kjærlighet. Hvor meget mere da et menneske. En gift brors mål er å få sin hustru til å gjøre sin manns vilje med glede. Først da er den gjort av hjertet. Det neste er å gjøre det av glede som for Herren. Hertil brukes vannbadet i Ordet.

Som menigheten kan snakke med sin herre om alt, skal hustruen være uten munnkurv. Hun skal spørre sin mann hjemme om alt hun ikke skjønner, og det kan bli mangt og meget. Da spørs det om mannen har visdom til å svare med det korsfestede tungemål. Det vil da ganske sikkert gjøre sin virkning, når det er frembåret i den ved korset frigjorte ånd.

Må Gud hjelpe oss til å få hustruene frem til fullkomne og dugelige til all god gjerning, ikke av tvang, men av frivillighet.