Brev til Aksel Smith (Smiths brever)

Utdrag av J. O. Smith’s brev til hans bror Aksel Smith.

Idag (søndag) sitter jeg ombord og er med på å passe skuta. Takk for ditt kjære brev, hvorav sees at du nu er underveis østover. Jeg blir fri «fraborde» ca. 1. nov. Det skulle av flere grunner være gildt om du ventet med turen hit til den tid. Kanskje jeg får noen dagers permisjon, vil i hvertfall søke om 8 a 14 dager; for vi har jo ikke vært fri en eneste dag i hele sommer. Det er nu meget arbeide som venter meg i land; men jeg føler meg akkurat opplagt til å ta fatt.

Ditt stykke i «Misjonæren» har jeg lest, likeså B’s reiseskildring i «Korsets seier». Det ser ut som om reiseskildringer er den kost som setter ryggrad i nutidens kristne. Det er kanskje av den grunn de gir etter for ethvert vindpust. Det finnes ennu ikke en mann, ei heller en kvinne, som med virkelig omhu griper inn i menighetslivets dybder, kanskje fordi det omtrent ikke finnes individer med et virkelig indre liv. Alle disse evindelige reisebeskrivelser synes meg å ha meget tilfelles med tømmermannens polerfille. Han fyller skjellakk i huller og sprekker og gnir over det hele med politur, og så skinner det så bra. Over alt står det utmerket til — det vil være mot god tone å si noe annet.

Ennu står dog Kristi ord fast, og jeg kommer heller nærmere dem enn lenger fra: «Og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.» Kristi tjenere skal ikke reise rundt og nyte mosten av Åndens arbeide, for det er å klippe ullen av menigheten og varme seg selv med. Apostlene grep saken an i et dypere spor enn vår tids apostler, som sammenlignet med hine ikke er annet enn kalkstrykere, som aldri virkelig reelt reparerer muren og utbedrer skaden. Man bruker verdens glans til å kaste glans over Åndens arbeide. De som synes store i verdens øyne, fremheves til stadighet når de har vendt seg til Kristus. En bruker deres ytre glans til å ville forherlige Kristus. Når en fattig arbeidsmann eller en fattig kone blir omvendt til Gud, så nevner man ikke meget om det; men når noen som er ansett i verden kommer, da roper man halleluja i kor, som om en slik sjel var mere kostbar i Herrens øyne.

Men dette er hvad Jakob formaner imot: «Mine brødre! la ikke eders tro på vår Herre Jesus Kristus, den herliggjorte, være forenet med at I gjør forskjell på folk!»

Når en gjør slik forskjell hos seg selv, er man dommer etter onde tanker, sier apostelen.

Det apostoliske menighetsliv og de gamle gode apostler finnes ikke mere. En må finne seg i lidelser og trengsler midt i menigheten — om man skal kunne hjelpe dem. Men når man kommer, oppholder seg og reiser igjen som den store mann de mere beundrer etter kjødet enn etter Ånden, så har man ikke gjort annet enn å klippe ullen av fårene.

Ja, nu var jeg i messen og spiste aftens, og der utspant seg en livlig samtale. Gud gav meg nåde til å ta frem Bibelen og overbevise ut fra den, samt til å avlegge vidnesbyrd (med sverdet i hånd) om en personlig tro. De fleste lot seg visstnok være tilfreds med forklaringen — tross det var meget «om» og «men».

Løytnant Aslaksen hadde siste dag ombord i «Frithjof» som kadett (eldstemann) stått opp og avlagt vidnesbyrd for sine kamerater. Flere hadde tårer i øynene. Han spurte sist han var hjemme, om vi i vinter kunne gå igjennem brevet til Romerne, da han nu ville få mere foredrag og ikke så meget lesning på sjøkrigsskolen.

Dette tokt har vært et kampens tokt; men Gud være takk, alt er skjedd til det gode. Vi har nu skiftet sjef og nestkommanderende, og forholdene ombord er ikke til å kjenne igjen.

Den som bygger et hus, bør grave dypt og legge grunnvollen på klippen. Likeledes bør en i menigheten grave dypt, så den kan bli sikkert rotfestet og grunnfestet i Kristus. Men likesom gravning i jorden volder arbeide og møye, så volder gravning i hjertets forvendte jordbunn enn mere møye.

Så håper jeg at vi — om Gud vil — skal få anledning til å tale sammen i de nærmeste dager. Slik som det nu er, så krever jo skipstjenesten all min tid. Visstnok har vi litt landlov om aftenen, men vi må ombord igjen ved 6-tiden om morgenen, altså stå opp kl. 5, og da er man heller ikke opplagt om kvelden etter dagens slit.

Hermed en hjertelig hilsen, din bror