To hemmeligheter

To hemmeligheter.

Guds ord omtaler to alvorlige hemmeligheter som har avgjørende betydning for alle mennesker — og særlig for dem som har hørt Ordet og hatt anledning til å ta et standpunkt — for eller imot. En drives inn i en av disse hemmeligheter etter som ens sinnelag — oppriktighet — er.

Den ene av disse hemmeligheter omtales i 2. Tess. 2, 7: «Lovløshetens hemmelighet.» Og de som glir inn i den, er alle dem som ikke tar imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. V. 10. Gud er sannhet! Og de som ikke innen en rimelig nådetid tar imot ham, og hans «lover og bud», sender han kraftig villfarelse så de tror løgnen, forat alle de skal bli dømt som ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten. V. 11—12. «Lovløshetens hemmelighet» blir da virksom, og utvikler seg tilsvarende helliggjørelsens utvikling i den troendes (oppriktiges) liv. Man går fra den ene lovløshet til den annen, verre og verre. Så en dag, i tidens fylde, skal alle de som har del i denne hemmelighet, få oppleve at den «lovløse» selv åpenbarer seg, syndens menneske, fortapelsens sønn. V. 3—11. Han skal komme, etter Satans kraftige virksomhet, med all løgnens makt og tegn og under. Og han skal finne en brud som venter på seg (de lovløse).

Men, lovet være Herren! Han skal bli fortært av den Herre Jesus, som skal gjøre ham til intet med sin munns ånde. Da skal det bli slutt med all løgnens forførelse blant menneskene.

Lovløshetens hemmelighet er virksom langt inn i de troendes forsamling. Guds sannheter begrenser seg ikke alene til syndenes forlatelse. Men hans sannheter åpenbares atter og atter på helliggjørelsens vei, og føres til et stadig dypere liv i renhet for den troende som bøyer seg for den.

Vi finner det på sett og vis forståelig at den ugudelige i verden er sta og stiv og umedgjørlig. Forholdet blir verre når man innenfor de troendes forsamling ikke bøyer seg for de lover og forskrifter Gud har satt i sitt rike. Selviskheten, ubøyeligheten og stivsinnet fører en inn i «lovløshetens hemmelighet», og så en dag får en oppleve at til og med toppfigurene (hyrdene) reiser seg imot hverandre som kamphaner, til spott for hele verden og til skam for den forsamling de representerer. Slike lovløshetens utslag har gjennem tiderne ført til splittelse av store forsamlinger, og ender med nydannelse av organiserte partier.

Den annen hemmelighet omtaler apostelen Paulus som stor, og bare de gudfryktige får del i den. Denne hemmelighet — Kristus åpenbaret i kjød — er en forferdelig pest for de lovløse, og de bruker all løgnens makt for å hindre at noen skal få del i den. Men denne vidunderlige hemmelighet lærer de gudfryktige hvorledes de skal ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll. 1. Tim. 3, 15—16. Her trives de hellige i skjønn harmoni ved at synden i kjødet — som er fordømt — tilintetgjøres ved korsdøden. Her må stoltheten og æresyken forsvinne i døden, forat Guds rike nåde kan få levendegjøre din ånd, og himlens velsignelser kan tilflyte deg. O herlige, velsignede og dyrebare hemmelighet. Han som ble åpenbaret i kjød, og brakte en fullkommen frelse og seier til alle som lyder ham. La oss vokte oss i denne onde tid for «lovløshetens hemmelighet». Det er de som tar imot kjærlighet til sannheten som når frem.