Vaske hverandres føtter

Vaske hverandres føtter.

I Joh. 13, 4—17 står det om at Jesus vasket disiplenes føtter. Peter ville ikke at Jesus skulle vaske hans føtter. Men Jesus svarer ham: «Dersom jeg ikke vasker deg, har du ikke del med meg.» Og i vers 14 og 15: «Har nu jeg, eders herre og mester, vasket eders føtter, så er også I skyldige å vaske hverandres føtter.

For jeg har gitt eder et forbillede, forat I skal gjøre som jeg har gjort med eder.»

Jeg forstår dette slik at det er noe som må gjøres for andre, som kan virke til slik vederkvegelse, slik som når disiplene fikk vasket sine føtter. Peter hadde ikke fått del med Jesus hvis Jesus ikke hadde fått vasket hans føtter. Når vi får gjort noe for hverandre, så får vi del med hverandre. Jesus legger sine klær av seg og tar et linklede og binder om seg, og med dette tørker han disiplenes føtter. Skal vi få gjort noe for andre, så må noe avlegges i oss selv. Og vi må bruke et linklede som er rent, skal virkningen bli god.

I v. 16 står det: «Sannelig, sannelig sier jeg eder: En tjener er ikke større enn sin herre, heller ikke en utsending større enn den som har sendt ham.»

Har jeg fått vasket noens føtter, så har jeg ingen ting å rose meg av. Jeg er altså ikke større enn den jeg har vasket. «Jeg kan intet gjøre av meg selv,» sa Jesus.

Slik blir det med oss også. Vi må få det av Gud, derfor tilhører æren og prisen ham som virker sin vilje i våre hjerter. Men vi unngår ikke å bli salige.

«Vet I dette, da er I salige, så sant I gjør det.» V. 17. Det er ikke nok å vite det og prate om det. Men når vi får gjort noe for andre, da blir vi salige. Og hva kan erstatte denne salighet! Da nytter det ikke for slike Peters røster som kommer og vil hindre oss. For jo mere vi får gjort, jo saligere blir vi, og større blir delen som vi får med hverandre. Da kan vi gjerne gå lange veier i snevær og regnvær; for salige blir vi før vi når frem til dem vi skal hjelpe.

Priset være Jesus Kristus, som har gitt oss et slikt forbillede, som vi arme mennesker kan etterfølge.