Brev til Aksel Smith (Smiths brever)

Utdrag av J. O. Smith’s brev til hans bror Aksel Smith.

Idag mottok jeg ditt kjære brev, hvorfor takkes. Gud har gitt oss nåde fra dag til dag ved den forløsning som er i Kristus Jesus. Jo, det er sant hva du skrev: Det er linjer i kristendommen. En skal nok mer og mer føle tomheten «uten disse linjer». Linjene er visdommens og innsiktens linjer, som fører som solstråler inn i Guds faderhjerte. Det er det personlige liv det kommer an på. Dette liv må leves i alle sine enkeltheter, i kamp, i seier, i sorg, i glede, i ondt rykte, i godt rykte, i lidelser, i forfølgelser o.s.v. Vi trenger «enkeltmannsutdannelse» likeså vel på det åndelige felt som på det militære.

Vi kommer litt etter litt tilbake til Bibelens lære om nødvendigheten av å ha tjenere i menigheten. Hvis ikke, dukker kjødelige elementer opp og styrer det hele hen mot avgrunnens rand. I enhver menighet finnes mange som trenger lett føde, hvorfor en evangeliskt er mest skikket som ytre leder. Det kan nemlig tales om ytre og indre ledelse. Paulus betrodde Titus det viktige verv å innsette eldste i hver by. Se hvor langt i det indre av tjenesten Paulus stod. Var det hederlig å være tilsynsmann, hvor meget mere var da ikke han som ansatte tilsynsmannen. Men ennu større var den person som kunne gi befaling til den som ansatte tilsynsmannen. Men bakom alle kommer Kristus Jesus selv. Jo større menneskene i verden er, desto mere er de adskilt fra mengden. Nettopp slik også i Kristus Jesus. Den som søker å tekkes mennesker, må holde til på overflaten hvor menneskene er. Men jo mere vi søker Guds ære, desto mere trekker vi oss bort fra alle hedersverv i menneskelige øyne, for å tekkes Gud. Dette medfører igjen at en blir dyktiggjort mer og mer til den indre tjeneste. Tit. 1, 5 og flg. Moses satte øverster over tusen, over hundre, over femti og over ti. 2. Mos. 18, 25. Dette er skrevet oss til forbilleder.

«Så sier Herren, hærskarenes Gud: Hvis du går på mine veier og holder mine bud, da skal du også få styre mitt hus og vokte mine forgårder; og jeg vil gi deg førere blant disse som står her.» Sak. 3, 7. Guds hus er vi. Dette hus skal dømmes med en åndelig rettslig dom, for nå er tiden at dommen skal begynne med Guds hus.

Men en skal ta vare på hans forgårder. Forgården er de som har fått syndenes forlatelse. Disse skal man ta vare på, for man kan ikke dømme dem.

Nå er det ikke sagt at vi kan greie alt dette, eller at vi har gave til det; men Gud skal gi oss førere. Salomo ble også gitt førere i de forskjellige arbeider; men han måtte holde det hele sammen.

Jeg tror og er sikker på at det i Kristus Jesus forholder seg akkurat slik. Hvor uendelig skjønt dette er. Jo mere en blir, desto mere kan en regjere med ham. Vi har en stor prest over Guds hus, hvorav vi forstår at Guds hus regjeres av Kristus, men vi er Guds medarbeidere.

Det var en tjeneste innenfor forhenget, og det var innenfra Israels barn forventet sine ordrer og sine svar. La oss trenge inn både i liv og gjerning.

Les 2. Mos. 28, 30. På livkjortelen over hjertet skulle Aron bære urim og tummim, hvilket betyr lys og fullkommenhet. Ved disse ting kunne man adspørre Herren. Således også nå. Har vi lys i en sak, og er vi fullkomne (etter samvittigheten), kan vi adspørre Herren, og han vil svare oss.

Vi samtalte igår om at vi skulle få et nytt navn som ingen kjente, uten den som fikk det. Åp. 2, 17. Likesom Jesus betyr Frelser og Kefas klippe o.s.v., så vil i det nye navn vi får, ligge en konsentrert betegnelse av hele vår eksistens i Kristus. Ingen hverken i fortid, nutid eller fremtid vil ha akkurat samme egenskaper og gjerning som f. eks. du har. For nå på en gjennomgripende måte å betegne hele ditt vesen og livs innhold, så gir Gud deg et navn som ingen uten du selv kjenner. Dette navn er så fullkomment at du grant forstår at han som ga deg det, forlengst har gjennomskuet ditt hjerte og dine nyrer. Dette medfører igjen at du vil bære en ærefrykt helt i dypet av din sjel for den Gud som har kunnet gi deg et sådant navn.