Bi på Herren

Bi på Herren.

«Men om noen også strider i veddekamp, får han dog ikke kransen hvis han ikke strider på den rette måte.» 2. Tim. 2, 5.

Det står skrevet at Satan går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke, og det kjenner vi stemmer. Han forsøker på mange måter å gjøre oss mismodige og motløse, det er hans oppgave. Når han så har fått en sjel motløs, mismodig, uten glede, så går en slik sjel i denne tilstand og strever med å holde Guds lover og bud, og det blir i sannhet trelldom. Man kommer inn i mørke og fortvilelse.

Hvordan skal man da komme ut fra en slik smertefull stilling? Jo, ene og alene ved troen på Guds levende ord. Vi må finne trøst og glede i Guds ord. Gleden i Herren skal være vår styrke, for viser vi oss motløse på trengselens dag, da er vår kraft ringe.

Hvorfor være motløs? — hvorfor ikke glede seg i Herren? — hvorfor ikke prise Herren? Pris Herren, vær ved godt mot. La lovsang og lovprisning fylle våre hjerter, det skaper glede i hjertet, og gleden blir da vår styrke i det daglige liv.

Har du vanskeligheter du kjemper med, og du kjenner du begynner å bli utålmodig, så vil jeg trøste deg med et Guds ord som jeg selv er blitt trøstet av, Salme 147, 11: «Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.» — Du må vente på hans miskunnhet. Tenk, Herren har behag i deg når du bare venter på hans miskunnhet. Er det ikke velsignet? Vi må øve oss til å vente på Herrens miskunnhet. — Rom. 9, 16: «Så står det da ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud, som gjør miskunnhet.»

Det er med oss som med en hest som spennes foran en vogn for første gang. Den hopper og skjelver og skaper seg, den kan ikke være stille, den er redd, den vil gå sine egne veier. Med tiden får dens herre temmet den, får den til å være stille, ja, så stille at den kan stå i timevis på gaten i all slags vær og vente på sin herre. — Vi trenger også å bli temmet, bli stille i vårt sinn og vente på vår Herre.

Salme 40, 2: «Jeg bidde på Herren, da bøyde han seg til meg og hørte mitt rop.»