Gid du var - !

Gid du var —!

Kjærligheten til Gud gjør oss blind for verden, og kjærligheten til verden gjør oss blind for Gud. Fornektes det ene, får man øye på det andre. Fornekter man kjødet, blir det liv og fred; men fornekter man Ånden, blir det død. For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred, og de står hverandre imot. Rom. 8, 6.

Ingen kan tjene to herrer; for enten vil han elske den ene og hate den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Matt. 6, 24.

Her må bli ett av to, ingen vei imellom gis, men vil noen prøve seg med en slik vei mellom Gud og verden, vil de få en ånd som ligner padden, og på hin dag dømmes av det ord: Gid du var kald eller varm, men fordi du er lunken og hverken kald eller varm, vil jeg utspy deg av min munn. Åp. 3, 15.

Denne paddeånden trenger seg inn alle steds. Trives ugresset i kornakeren, så trives disse lunkne blant Guds folk, for de får navn av å leve, men er død.

Vi må ransake oss selv om vi er i troen, som vi og blir formanet til; for er vi i troen, må alt vike som stenger for liv og fremgang i Gud; for da er vi blind for verden og det som hører verden til. Vi elsker Gud, og han som vi elsker, tror vi på.

Hvor harmonisk, avgjort og klart Skriften taler når den setter oss på valg. Derfor behøver man ikke fare vill, men det må bli: Ja eller nei, liv eller død, venn eller fiende, verden eller Gud, kald eller varm; ja, gid du var.

La oss være brennende, og få vekk denne lunkne ånden, som er en djevleånd, så det kan bli sunnhet og frelse både for oss selv og de som hører oss.