Arbeiderne i vingården

Arbeiderne i vingården.

Jesu lignelse om arbeiderne i vingården, Matt. 20. kap., fortolker djevelen noe for ferdelig. Han legger det så godt ut at mange nu tror at en oppnår like meget i Guds rike enten en lever gudfryktig fra sin ungdom av eller en kommer i den ellevte time. Det er en snedig Satans forførelse og tilfredsstiller det menneskelige kjød, som gjerne vil ha det slik. For da kan de leve etter sine lyster så lenge som mulig, og så på slutten vende seg til Gud. Men en blir bedratt, og det er stikk imot Skriftens ånd og mening.

Jesus sier i Matt. 6, 20: Samle eder skatter i himmelen, og Paulus i Rom. 6, 22: Men nu, da I er frigjort fra synden og er trådt i Guds tjeneste, har I eders frukt til helliggjørelse, og til utgang et evig liv. Det tar tid å samle seg skatter så en blir rik, og det trenges mange nådedager for å få helliggjørelsens fine frukter utviklet i sitt liv. Her forslår ikke den ellevte time noe; men jo lenger en er i rettferdighetens tjeneste, desto mer kan en samle skatter i himmelen.

Men lønnen for vingårdsmennene økte ikke. Det ble ikke mer enn en penning hvor meget de strevde med dagens byrde og hete. Derfor kan lignelsen passe som et bilde på syndenes forlatelse, som gis uten hensyn til gjerninger. Ved omvendelse fra sin dårlige ferd, frelses den ugudelige, av nåde for Jesu skyld, men deretter skal det for ettertiden leves et selvfornektende og oppofrende liv. Et slikt levnet gir åndelige verdier, som blir tatt vare på av ham som snart skal komme, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning er. Joh. Åp. 22, 12.

Hvis man ikke tar det helhjertet og alvorlig med sin omvendelse, vil alle ens gjerninger brenne opp. I dette er Satan veldig interessert og bruker sine kunstgrep for å få så mange som mulig til å stå nakne og ikke ikledd. Joh. Åp. 16, 15. Men Guds ord avslører mørkets fyrste, enten han opptrer som djevel eller engel. Så for alle som vil tro, er saken klar, og Guds lys skinner lystelig. «Én glans har solen, og en annen månen, og en annen stjernene, for den ene stjerne skiller seg fra den andre i glans. Så er det og med de dødes oppstandelse.» 1. Kor. 15, 41—42. Der blir det stor forskjell, og den vil bli for hver enkelt ettersom offer- og hengivelsesloven i Guds rike er fulgt. Uten at hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn.

Om en arbeider i Guds vingård i firti år på sjelisk vis, så forandres derved ikke ens natur. Når kvelden kommer, Matt. 20, 8, er en like menneskelig i sin bedømmelse og misunnelig overfor sine medarbeidere. Hvor sant og alvorlig er ikke dette. Og hvor stor kan ikke den flokk bli som med iver har båret dagens byrde og hete, men ikke en dag har båret hans bilde som uttømte sin sjel inntil døden.

La oss stå støtt og fast mot et hvert Satans bedrag om at alle blir like, og at det ikke haster med å komme til Gud.

«Ta eder i vare at I ikke mister det I har vunnet ved eders arbeid, men at I kan få full lønn!» 2. Joh. v. 8.